De som kjenner meg godt, vet at jeg har temperament. Jeg blir fort sint, men det varer stort sett ikke så veldig lenge. Men jeg reagerer veldig sterkt på små ting, fordi følelser blir trigget. Da blir det fort mange sinte ord, og masse grining. Ikke noe som jeg liker , men det er en del av meg. Jeg får nemlig en helt vanvittig trang til å stå opp for meg selv. Tillater ikke å bli dårlig behandlet lenger. Men det er en læringsprosess å takle de sterke følelsene der og da. Det er noe som jeg jobber med, og som jeg vet må endres litt på. Å få kontroll på disse følelsene, er jammen meg ikke lett.
I alt for mange år har jeg tillatt andre å tråkke meg ned. Helt fra barndommen. Da blir det heftig å skulle forsvare seg selv, og ta til motmæle. Det ender noen ganger med at jeg kun gråter, og klarer ikke si noe som helst. Mens jeg litt senere, kan snakke hvilket som helst menneske til veggs. For når de verste følelsene daler ned, så stiger sinnet i meg og jeg sier ifra. Det reddet meg gjennom mange år, for jeg klarte å stå gjennom det i rent sinne. Jeg var rasende i flere måneder. Da kan jeg ikke ha vært så lett å leve med. Men det var min overlevelsesstrategi.
Jeg har masse innestengte følelser, og de presses frem i blant. Når jeg blir trigget, så klarer jeg ikke helt å styre det slik som jeg vil. Og jeg må hver eneste gang, tenke gjennom situasjonen i etterkant. Finne ut hva som trigget meg, og hvorfor jeg ble så sint akkurat der og da. Da lærer jeg meg selv å kjenne, og kan regulere meg selv litt bedre allerede neste gang. Det er ikke så lett for andre mennesker å skjønne det, så jeg forstår at jeg noen ganger blir kraftig misforstått. Heldigvis omgås jeg mange gode mennesker, og de aller fleste godtar meg sånn som jeg er.
Noen ganger trenger jeg en smell, før jeg kan komme meg videre. Hardt og brutalt, men jeg lærer masse av det. Aller mest tid har jeg brukt på å akseptere mine egne reaksjoner. For jeg kan ikke for at det bobler over. Jeg har skader som gjør det utfordrende for meg. Så jeg kan ikke gjøre annet enn å kommunisere med mine venner, og forklare dem hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Heldigvis blir jeg møtt med raushet og kjærlighet av de aller fleste. Det hjelper meg videre!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!