God kveld!
Det er sjelden jeg ikke ønsker å bli tatt på. Men i morges tror jeg nesten de revmatiske smertene, satte ny rekord. Jeg klarte ikke å ligge i armkroken hos min mann en gang. Jeg måtte rett og slett bare ligge helt i fred, og det var vondt overalt. Jeg kom meg opp av sengen, og det ble rett i treningsklærne i dag også. Rett og slett fordi det er det eneste som jeg vet fungerer. Jeg bærer for tiden på store mengder med innvendig stress, og der ligger en Egersund tur som skal gjennomføres. Dette har uten tvil satt revmatismen min i full fyr, og jeg må bare komme meg gjennom det på best mulig måte. Heldigvis er jeg sta som et esel, og kommer meg ut i frisk luft!
Nå har jeg gjennomført treningen, fått meg en god dusj og føler meg heldigvis en del bedre. Jeg har tatt på meg ull, for det roer ned kroppen sommer som vinter. Jeg har lært meg noen triks de siste årene, og ull har en beroligende effekt på mine smerter. Bruker derfor stort sett ullsokker hele året rundt. Da blir smertene mine mindre, og jeg klarer å få en grei sirkulasjon i kroppen min. Blir jeg kald, så er det nemlig veldig dumt med tanke på revmatismen. Jeg er glad for at treningen tok brodden av den mest intense smerten i dag, og så skal jeg bevilge meg en rolig dag her hjemme. Holde meg i aktivitet, men minst mulig stress.
Jeg er veldig glad i fysisk kontakt, så det er veldig sårt at jeg noen ganger ikke orker å bli berørt i det hele tatt. Da blir det ikke så lett for meg, og jeg ønsker så inderlig at det skal ta slutt. Heldigvis så er min mann så forståelsesfull, og hjelper meg så godt han kan. Stryker meg så lett han kan på skuldre og nakke, sånn at jeg får i gang blodsirkulasjonen. Da må jeg bare si at han er den beste støtten jeg kan få. Så rolig, og bare steller godt med meg. Han har fått beskjed av meg , om å pushe meg på trening. Så han er flink til å motivere meg, og jeg merker at det hjelper meg i gang, Blir litt sur noen ganger, men det trener jeg alltid av meg.
Sånn er det altså noen dager. Humøret er ganske bra, til tross for omstendighetene. Jeg motiverer meg selv, og sier at dette er snart over. Noen uker til med stress og spenning, men så kommer der nok et svar til slutt. Og da får vi ta det som det kommer.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!