God kveld!
Det er spennende tider her i huset. For når man er mamma til ungdom, så må man regne med en del ting. Ikke det at de ikke er snille, for det er de jo. Men noen ganger så lurer jeg på hvordan dette skal ende. Kommunikasjon er helt klart et fremmedord, og det er svært vanskelig å forstå at det faktisk er viktig. Så beskjeder kommer altfor sent, og jeg må kaste fra meg det jeg driver med for å redde oss. Når vaksiner plutselig skal betales, og vi kjører sightseeing mellom alle legesenterene i byen for å finne riktig sted. Ja, da er det ekstra gøy å være mamma.
Så er det en seier for mamma hver gang vi får unnagjort et frisørbesøk, og vi faktisk kan se øynene til ungen vår. At de faktisk sier ja til å klippe skikkelig, sånn at vi faktisk får se hvor store de har blitt. Ja, da må mamma heller tåle at ungdommen i dag hadde brukt opp hver dråpe med varmt vann i dusjen, så mamma fikk seg en iskald opplevelse etter trening. Så kjekt når alle sammen tenker på felleskapet i denne familien. Det uskyldige blikket, og de myke ordene: sorry, mamma! Det verste er jo at jeg smelter litt i hjertet mitt når han gir meg akkurat det blikket der. Og jeg står med uvasket hår, og nesten hakker tenner i pysjbukse og fleecegenser.
Dersom jeg hadde hatt taksameter i bilen min, så kunne jeg i tillegg blitt en rik dame etterhvert. For ungene er ganske bortskjemte, og det er vår egen feil. Ungene er godt fornøyde med å ha en mamma som jobber hjemmefra, for da kan hun jo alltid hente og bringe. Det tok litt tid før de innså at der faktisk finnes kollektivtrafikk, og at mamma faktisk ikke kjører når der er glatt på veiene. Vel, jeg elsker mine håpefulle svært høyt. Så alt går. Men jeg kan ikke unngå å glede meg litt til de blir bittegrann klokere, og klarer tenke litt lenger enn sin egen nesetipp. Jeg forsøker å ta hverdagen med et smil, og da går det meste bra!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
