God kveld!
Noen ganger så kan jeg føle meg alene. At det er bare meg som vet hvordan hverdagen min egentlig er. Det kan handle om tanker og følelser som bygger seg opp. Eller at jeg har en litt tung periode med mentale svingninger. Men jeg vet jo godt at familien er rundt meg, og at jeg har gode vennskap. Likevel bærer jeg det aller tyngste helt alene.
Traumene mine har ikke forsvunnet, men de smerter ikke like mye. Tyngden i dem er likevel tung, og jeg kan ikke dele den med noen. Selv i terapi har jeg ikke klart å snakke om alt. Det vil ikke komme ut, og jeg må selv jobbe meg gjennom de bruddstykkene som jeg husker. Sånn er det, og innerst inne er jeg helt alene.
Psykiske skader synes ikke på utsiden. Men den er tung å bære på. Noen dager klarer jeg meg fint. Andre dager gråter jeg i stillhet og ensomhet. Min kamp er på ingen måte over. Men jeg har klart å vinne mange runder allerede!
- Klem fra Wenche
💜
Tusen takk❤️