God kveld!
Huff, i dag ble jeg skikkelig sint. Og jeg vet at det burde jeg ikke bli. Men noen ganger så trigges jeg skikkelig, og da blir jeg rett og slett fortvilet og sint på en gang. Jeg forsøker å være en god forelder, og ha ting på stell. Men noen ganger så stopper det litt opp for meg, og ting blir utsatt. Jeg har utsatt en spesiell ting ganske lenge, og jeg vet at det ikke er bra. Noe inni meg har holdt meg tilbake, og det har vært en vond klump i magen min.
I dag så gav mannen min meg en dytt, og jeg ble rasende. Det ble en kort samtale på telefonen, fordi jeg ikke ville sprekke fullstendig i telefonen. Det verste er jo at jeg selv har bedt ham om å pushe meg litt i noen situasjoner, så jeg burde jo ikke klikke. Men han kjenner meg meg godt, og lot meg legge på røret. Jeg måtte jobbe hardt med meg selv, og jeg ble så frustrert over meg selv. Men jeg tok tak i problemet, og startet opp på en løsning.
En time etterpå, så ringte min mann meg igjen. Da gikk det bedre, og vi fikk snakket ut. Følelsene mine ble så sterke, og der kom noen tårer. Jeg har lært meg at oppgaver som på en eller annen måte inkluderer min fortid, de er ikke så lette å ta tak i for meg. Men jeg må gjennom det, og min kjære mann gjorde helt rett i å pushe meg i gang. Men vondt, ja det ble det. Sånn er det, og jeg må bare jobbe meg gjennom det hver eneste dag.
Klem fra Wenche



Hei enig Stein. Dette var rett og slett et intetsigende innlegg uten mening for andre enn den som skrev.
Skjønner ikke disse innleggene jeg.
Du har utelatt et viktig poeng her. Hva ble du forbanna for?