God kveld!
I dag fikk jeg meg en solid overraskelse. Jeg skulle inn til Kristiansand, og ta røntgen av den ene hoften min. Dette var noe som ble bestemt av fastlegen for flere måneder siden, men jeg fikk ikke mulighet til å gjennomføre det, på grunn av korona. Så da var det jo greit å endelig få det unnagjort. Min kjære mann valgte å kjøre meg inn, sånn at jeg ikke skulle stresse meg unødvendig opp. Men jeg var i godt slag, og tenkte at dette kom til å bli så fort gjort, uten noe ubehag. Men der tok jeg jammen meg feil, og ble svært overrasket. For jeg skulle nemlig ta MR, og det er jeg ikke noe særlig glad i. Dermed måtte jeg inn i den store maskinen, og ble liggende fastspent i en svært ubehagelig stilling i 15 minutter, mens det durte og laget fæle lyder. Jeg ble litt satt ut, og kjente at angsten kom snikende med en gang jeg forstod hva som ventet meg. Heldigvis fikk jeg ha hodet mitt sånn halvveis utenfor, og jeg det reddet meg.
Det ble 15 lange minutter med intense pusteøvelser, og fullt fokus på å ligge helt rolig. Kroppen min stivnet helt, og det var ganske utfordrende for meg å gjennomføre dette uten stopp. Men jeg tok i bruk de mindfullness pusteøvelsene som jeg heldigvis kan, og det fikk meg gjennom minuttene. Det høres rart ut, men pusten kan redde meg fra panikkangst. Dersom jeg klarer å finne pusteankeret inni magen, så kan jeg beherske ubehagelige situasjoner og stress bedre. Dette er en ting som man bør øve på jevnlig, og forsøke å beholde kontakten med pusteankeret i hverdagen. Det er ikke få ganger det har reddet meg fra panikkangst anfall i offentligheten. Da jeg endelig skulle reise meg fra benken, så klarte jeg det jammen ikke på egenhånd. Måtte få hjelp til å reise meg, og kroppen min var stiv som en stokk. Heldigvis så har jeg rukket en kjapp treningstur i Furulunden nå i ettermiddag, og det har løsnet opp kroppen min igjen.
Jeg er på en måte glad for at jeg ikke visste dette på forhånd. For da hadde jeg gruet meg, og angsten ville tatt enda større plass. Nå er jeg glad for å ha mestret situasjonen, og tar helg med svært god samvittighet.
Klem fra Wenche
