God kveld!

Da jeg bestemte meg for å starte opp bloggen min igjen, så ble jeg overrasket over flere ting. Det var veldig hyggelig at så mange av dere ønsket å lese mer fra meg, og det motiverte meg veldig med en gang. Men så kjente jeg også litt på noen følelser som var litt mer kompliserte. Rett og slett fordi jeg er ganske så redd for å bli stresset over bloggen igjen, og nok en gang miste litt fokuset på hvorfor jeg skriver. Jeg vil ikke bli altfor opphengt i statistikk og resultater, selv om det er noe som jeg nok en gang følger med på. Det er jo gøy å se hvordan man ligger an, og er det egentlig så farlig å like det?

Det som var ekstra rart nå, er at det å ta bilder faktisk var mest triggende for meg. Plutselig kom der masse tanker om hvordan de bør være, og hvor ferske de skal være. Gammel “lærdom” våknet til live igjen, og gamle “krav” meldte sin ankomst inni hodet mitt igjen. For min egen del, så har jeg hatt det ganske så rolig på fotofronten de siste månedene. Det var jo ganske så deilig. Men nå vet jeg at bloggen trenger bilder, så da blir jeg mer opphengt i hvordan jeg ser ut. Heldigvis har jeg minnet meg selv på hva som er viktig nå. Jeg skal kose meg med bloggen. Og der skal ikke være altfor høye krav til meg i denne runden her.

Jeg er skrudd sammen på en måte som gjør at jeg elsker å prestere så godt som mulig. Er liksom ikke så lett å finne den mellom tingen som vil være gunstig for meg nå. Det kommer nok til å være tider hvor jeg bruker for mye tid på bloggen, og vil falle litt inn i gamle ting. Så ærlig må jeg bare være. Både overfor dere, men aller mest overfor meg selv. Hele min væremåte er laget på å være i trygge rammer, og med å ha en viss struktur. Da må også bloggen ha sin ramme, og sine grenser allerede nå. De siste dagene har tankene mine streifet innom tall, statistikker, smarte triks og hvordan forbedre bloggen. Litt kaos kan man si i topplokket.

Der er ikke noe galt i å ville gjøre ting ordentlig. Men jeg må passe på at bloggen ikke pusher meg inn i noe som jeg ikke makter å stå i. Jeg har kost meg med å skrive, og det har gitt meg masse å kunne formidle igjen fra min egen blogg. Så jeg er glad for å være her igjen. Denne gangen har jeg ikke noen skal jeg skal imponere, eller overbevise. Det er kun jeg som skal ha en hobby, og kunne være en stemme. Så er jeg glad for å se at dere besøker meg, og at jeg faktisk ikke var helt glemt i denne bloggverdenen. Mine innlegg kommer nok til å ha samme publiseringstidspunkt. Rett og slett fordi jeg elsker struktur og forutsigbarhet.

Å være tilbake igjen har altså gitt meg mange tanker og følelser. Føler meg mer reflektert, og klarer å se tingene mye klarere. Vet hvor jeg gikk for langt i forrige runde, og hva som pushet meg dit. Mine egne ambisjoner skal i denne omgangen ikke være fokuset. For jeg trenger ikke å være best. At dere liker bloggen min, betyr så mye for meg. Men det er ikke hele min identitet. Jeg er så mye mer enn denne bloggen, og det står jeg mye mer stødig i nå. Takknemlig for all den erfaringen som jeg har med meg i sekken fra forrige runde. Og så bevisst på hva jeg vil med eget liv nå. Takk for at du er med meg på reisen!

Klem fra Wenche