Jeg har en utfordring i min hverdag. Og det irriterer meg ganske mye for tiden. Det er ikke så enkelt når man nesten daglig blir sint på sin egen kropp. Jeg vet at det ikke hjelper meg noe særlig, men jeg havner inn i det likevel. For jeg vil så mye mer enn det denne kroppen egentlig godtar. Og når jeg pusher grensene, så gir kroppen meg juling i etterkant. Samme hvor positiv jeg forsøker å være, så er smertene der hver eneste gang. Jeg elsker å stå på scenen, men jeg hater virkelig dagen derpå.
Så hva skal jeg gjøre med det? Vel, jeg har egentlig to valg. Enten slutte å opptre, eller så må jeg faktisk akseptere situasjonen sånn som den er. Og jeg velger å jobbe med aksepteringen. For ingen skal holde meg vekke fra scenen! Jeg både håper og tror at dette kan bedre seg etter hvert. Men det er en slitsom prosess å faktisk komme dit. Nå er det ekstra viktig for meg å ha en snill kropp. Så jeg må gjøre det jeg kan for å hjelpe den. Da nytter det ikke å bli sint enda en gang.
Heldigvis så kan jeg nå snu litt mer på planene mine uten å få panikk. For dagen er lang, og jeg kan komme meg gjennom den på en ok måte. I dag skulle jeg trene på morgenen, men måtte heller trene i ettermiddag. Sånne ting lærer jeg meg å takle, og så får jeg lage en dagsplan som tar mer hensyn til kroppen min. Jeg vet at det tar tid å finne den balansen som faktisk fungerer aller best. Så jeg forsøker å ikke stresse meg opp unødvendig.
Hva velger du å gjøre dersom kroppen streiker? Presser du deg gjennom alt du skulle, eller tar du hensyn til helsen din?
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg