God morgen!
Jeg har en tendens til å bli veldig ivrig på nye prosjekter. Alltid noe som frister, og som virker forlokkende å sette i gang med. Men så er det jo ganske mange baller i luften allerede i min hverdag. Så da må jeg dra i bremsen, og stoppe meg selv. Noe som til tider er veldig utfordrende, men likevel ekstra viktig. Når jeg snuser på nye prosjekter, så må jeg minne meg selv på egne begrensninger. Da kan jeg bli både sur og mutt, men så vet jeg jo at det stemmer. Jeg har det sånn akkurat nå. Da jeg kastet meg i gang med et nytt prosjekt, for så å innse at kreftene mine ikke kommer til å klare det akkurat nå. Så jeg måtte stoppe meg selv. Sette meg selv på pause.
Dermed har jeg ting som ligger klar til å jobbes med, men som jeg ikke skal røre før på høsten. Jeg må gi meg selv litt roligere dager i sommerferien, og da kan man ikke kaste seg i gang med store mengder jobb akkurat der og da. Der er uansett nok at oppgaver som skal løses, så jeg trenger ikke å kjede meg i det hele tatt. Det er ikke lett å holde meg selv igjen. Men det er helt nødvendig. Og jeg vet også at mine venninner ser det på samme måte. Jeg må ikke gjøre for mye på en gang. Da ramler jeg sammen som et korthus. En hard lærdom å komme dit, men jeg kjenner meg selv godt. Forhåpentligvis har jeg mange år foran meg, så det er ikke farlig å vente.
Faktisk så er jeg litt stolt over meg selv. For jeg stoppet i tide, og tok noen steg bak for å se an situasjonen. Det er et fremskritt, og det forteller meg at jeg er på riktig vei. Der vil alltid være tusen ideer i mitt hode, men jeg trenger ikke å gjennomføre alle sammen. Det holder med noen om gangen!
Ha en fin lørdag!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!