Jeg trenger ikke å ha en sjef. For jeg er hard nok mot meg selv. Faktisk så er jeg til tider min egen slavedriver. Det er ikke få ganger jeg har vært altfor beinhard mot meg selv de siste årene. Jeg er ikke stolt over det. For det er ikke så veldig bra for meg. Greit nok at man skal pushe seg selv fremover i livet. Men jeg tar litt for mye på en gang. Det er liksom ikke godt nok. Flink pike er noe som henger på meg. Og jeg har selv satt det på meg. Oppveksten min med masse mobbing, har satt dype spor i meg selv. Og jeg ble veldig tidlig hard mot meg selv. For jeg måtte hele tiden bevise for meg selv at jeg var god nok.

Noen ganger går det altfor langt. Flere ganger i min karriere så har jeg kjørt på altfor hardt uten å få resultater. Det har bare gitt meg mer smerter både fysisk og psykisk. Jeg kjenner at det er et stort problem for meg. Og jeg har derfor tatt det med meg inn i terapitimene. For jeg forsøker å være mer raus mot meg selv. Det er ikke lett, og jeg setter skyhøye krav til meg selv. Jeg går her og er deprimert fordi jeg blir 100% uføre. Mens alle rundt meg har stor forståelse for beslutningen, og mener at det er helt riktig. Jeg vet også at det er rett. Men flink pike problematikken har fått noe å bryne seg på. Jeg føler på en måte at jeg svikter meg selv. For jeg vil ha karriere, og gode resultater.

Heldigvis så er jeg i stand til å kunne bidra via mine kanaler. Men jeg merker at dette gjør skikkelig vondt. Vonde følelser kommer frem, og jeg må gå noen nye runder. Bearbeide alt sammen på nytt enda en gang, og la meg selv få lov til å være meg selv. Det er lov å bli lei seg når livet ikke blir slik man håpet på. Men jeg kan ikke la tungsinnet få ha overtaket. Jeg er like verdifull uansett hva som skjer. Men det er viktig at jeg slutter å straffe meg selv. For det fortjener jeg ikke!

Vi blogges!

Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!