Tenk at jeg endelig har kommet i gang med badminton trening! Også jeg som har hatt lyst i så mange år, men brukt idiotiske unnskyldninger som sperrer. Nå har jeg akkurat kommet ut av dusjen, etter min andre økt på badminton. Litt skjelven i armene, og skikkelig sliten på en deilig måte. For meg så er det en seier hver gang jeg våger å gjennomføre en sånn treningsøkt sammen med mange ukjente ansikter. Men jeg glemmer frykten min veldig kjapt når vi kommer i gang med treningen.
Dette er en positiv aktivitet som jeg og minstemann går på sammen. Men vi spiller mot hverandre, og mot andre. Det er skikkelig gøy at vi to faktisk kan gjennomføre en slik ting sammen, og at han faktisk vil ha med mammaen sin på trening. Det fyller meg med en sånn glede, og jeg er stolt av det minstemann faktisk får til. Han er jo så mye sprekere enn mammaen, for å si det sånn. For min del så er kondisjonen den største utfordringen. Så jeg puster og peser en del, og er jo rosa i topplokket etter få minutter.
Jeg måtte ta telling to ganger. Noen få minutter på sidelinjen, drikke vann og få litt kontroll på pusten. Men jeg har så godt av denne treningen. Og jeg kommer til å fortsette så lenge kroppen takler det. Nå er jeg ikke så redd lenger, og kjenner at det faktisk går mye bedre enn jeg forventet. Kjekt å få ros av medspillere, og faktisk kjenne på mestring. Så i kveld er jeg så fornøyd, og trening nr. 4 i desember er gjennomført!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
