God kveld!
Jeg får ganske ofte spørsmål og meldinger angående angst og psykisk helse. Mennesker som sliter, og som er på jakt etter gode råd som kan hjelpe dem i deres hverdag. Men jeg sitter ikke på alle svarene, og kan kun ta utganspunktet i mine personlige erfaringer. Noen ganger føler jeg det er skummelt å gi råd, da jeg ikke har konkret kjennskap til vedkommende og bakgrunn for sykdom.
Men jeg kan dele noen tanker om det, og ønsker å hjelpe så godt som jeg kan. Første runde er å akseptere angsten, og innse realiteten. Et vanskelig og sårt punkt for veldig mange. Også for meg. Men man kommer seg ikke videre, før man aksepterer sin egen situasjon akkurat her og nå. I tillegg mener jeg at man ofte trenger faglig hjelp i slike prosesser. I hvert fall en stund.
Så kommet de små stegene. Jobbe seg gjennom traumer, tanker og opplevelser. Kjenne på de følelsene som trigger angsten. Hvert menneske er ulikt, så tempoet i denne helingsprosessen er forskjellig. Men man må våge å ta tak i det. Finne ut hva som ligger bak, og som spiser opp den positive energien. Passe på at man spiser ok, og at man er i fysisk aktivitet. Korte turer er helt ok, og moderat tempo er helt greit. Men ikke bli liggende, det er viktig.
Jobben må gjøres av deg, og jeg vet det kan være hardt å høre. Mener ikke å såre noen av dere, men man må ta tak i eget liv. Begynn i det små. Sitt oppe litt lenger dag for dag. Gå rundt huset. Luft deg på terrassen. Små steg mot et bedre liv. Jeg har kommet meg gjennom det tyngste, og har det mye bedre med meg selv nå. Men angsten kommer på besøk fortsatt. Da må jeg også jobbe med disse tingene. Og jeg vet det koster krefter. Jeg heier på både deg og meg, for vi klarer det!
Klem fra Wenche
