God kveld!
Jeg har mange ganger kjent på vanskelige følelser. Lurt på om jeg noen gang kom til å fikse hverdagen igjen på en god måte. Det var utfordrende tider, og jeg måtte lete dypt inni meg selv for å finne krefter. Men jeg gav aldri opp meg selv. Da jeg ble enig med NAV om å bli ufør, så var det med svært tungt hjerte. Derfor var jeg veldig klar på at jeg ville kjempe videre. Ikke gi opp meg selv, og bare bli sittende i en sofa hele dagen.
For meg så ble det ekstremt viktig å sette sine egne mål. Selv om jeg visste at noen folk ville le av meg, og ikke ta meg på alvor. Jeg er glad for at jeg var streng mot meg selv, og gav meg selv ganske så store utfordringer. Det har nemlig holdt meg aktiv, så godt som det lar seg gjøre. Heftige smeller har kommet underveis, men jeg har lært masse. Nå er jeg i ferd med se fremgang, og målene er ikke så langt utenfor rekkevidde lenger.
Ja, der er fortsatt mennesker som ler av meg. Men det er desto flere som faktisk heier på meg. Jeg blir så motivert og glad når der kommer inn flotte meldinger til meg i min innboks. Dere er med på å gjøre meg sterk, og viser meg at det jeg gjør faktisk blir lagt merke til der ute. Da finner jeg nye krefter, og nytt pågangsmot. Selv om man noen ganger kan tvile litt, så er det viktig å ikke gi opp seg selv eller drømmene sine. Man kan gå nye veier, og man kan oppnå spennende ting. Men der må gjøres en innsats.
Alle som er uføre, har hver sin historie og bakgrunn. Der finnes ingen fasit på hvordan man skal få en fin hverdag. Men jeg heier på oss alle sammen, og har et ønske om at vi alle skal ha god livskvalitet. Da vil vi ha det bedre med oss selv, og det vil smitte over på de som er rundt oss. Livet slutter ikke selv om man blir ufør. Det må bare leves på en annen måte, og med andre kort på hånden. Der finnes fortsatt vinnersjanser. Og da føles det ekstra deilig å vinne noen kamper underveis!
Klem fra Wenche