I dag smalt det skikkelig. Jeg klarte ikke å holde maska. For jeg har forberedt meg til et viktig møte i flere uker. Vondt i magen hadde jeg allerede før jeg dro dit i dag. Det var nesten som om jeg visste at dette ikke ville bli noe bra. Nå sitter jeg her og skriver, og har akkurat sluttet å gråte. For jeg knakk rett og slett sammen på møtet. For når man møter en motpart som skal mene mye om din fremtid, så er det respektløst av når motparten ikke engang har lest seg opp på saken min. Men sitter der og lirer av seg en masse som ikke stemmer. De gikk over min grense i dag, og det fikk de høre. Jeg brast sammen i gråt, og jeg brukte ord som jeg ikke har lært hjemme. Det var bare nok.
Så akkurat i dag er jeg ganske motløs. Synd at aldri får vært glad over en periode, men alltid blir slått i bakken av ulike årsaker. Jeg hater det, og er så inderlig lei av å kjempe i motvind. Nå venter det nye møter atter en gang, og jeg må gjennom samme runden en gang til. Det gruer jeg meg til allerede. Så nå tar jeg en rolig kveld, og forsøker å lappe meg selv sammen atter en gang.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
