God morgen!
Er du en person som gir klemmer til mange personer, og føler at det er helt naturlig? For meg så har det alltid vært naturlig å gi en klem til foreldre og søsken. Det gjør vi den dag i dag. Det er godt å få en klem, og det føles godt å kunne gi en klem. Men jeg merker at jeg likevel har andre intim grenser nå. Jeg har ikke den samme rausheten lenger. For jeg trenger å ha luft rundt meg, og jeg gir ikke så mange klem lenger. Jeg må være trygg på personen først, og kunne kjenne at det føles riktig.
Noen ganger så kan det være utfordrende. For jeg møter jo stort sett bare flotte folk i min hverdag. Men jeg må altså bli bedre kjent, og så kan det føles naturlig med en klem. Det tar alltid lenger tid for meg å bli kjent med menn. Og jeg har en alarm inni meg. Den varsler meg om å være varsom, og lese signaler. Det er skikkelig kjipt å bli livredd, kun fordi en mann hever røsten sin litt. Da kommer frykten frem med en gang, og alarmen går inni meg. Jeg trenger tid på å forsikre meg om at denne personen er snill.
Jeg føler at jeg er mer skeptisk til nye mennesker. Men det er noe som jeg jobber med, og som har heldigvis blitt bedre den siste tiden. Noen ganger så må man rett og slett eksponere seg for det ofte, og da blir det mindre skummelt for hver gang. Sånn er min hverdag. En koselig klem, kan derfor være ganske så utfordrende for meg der og da. Jeg satser på at dette blir bedre etter hvert som tiden går. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å slutte med klemmer. Det er jo egentlig bare fint!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
