I dag er jeg fryktelig sliten og vond i hele kroppen min. Men det er helt ok. For jeg fikk gjennomført en veldig fin dag i går. Hele opplegget fungerte veldig fint, og vi var så glade når alt var overstått. Det er alltid kjekt å synge offentlig. Men jeg må nok erkjenne at gårsdagens opptreden var spesiell for meg. Det var aller første gang jeg skulle fremføre mine egne sanger offentlig. Det var trygt å ha med en kjempeflink pianist. Vi fremførte fem sanger, og vi fikk så fin respons fra publikum. Det varmet meg veldig. Folk stod faktisk i kø for å gi meg ros og klemmer etterpå!
Det er så utrolig kjekt å se at publikum likte sangene mine! Jeg fikk så enorm respons, og det gikk inn i hjertet mitt. Men medaljen har sin bakside for min del. For store smerter kom med en gang konserten var overstått. Og i dag kjennes kroppen ut som en slagmark. Hver bevegelse gjør faktisk vondt, og jeg det føles som om jeg har løpt altfor langt. Det frustrerer meg en del at kroppen min reagerer så sterkt. Men jeg må bare leve med det. Jeg klarte heldigvis å være aktiv hele dagen, og jeg fikk beveget meg masse!
Jeg følte meg fin hele dagen. Sminken satt som et skudd hele dagen, og jeg fikk så mange komplimenter om at jeg så veldig godt ut! Jeg var i ilden under møtene, og la frem saker. det ble også meg som løp rundt med mikrofonen til de som ville ta ordet underveis. Jeg svarte på ulike spørsmål etter beste evne, og var ganske varm en stund. Men alt gikk så utrolig fint, og vi kom lett i mål med alt sammen. Jeg ble takket av som Fylkesleder, og det var godt å kjenne på. Nå kan jeg slappe mer av, og ikke ha så stort ansvar på mine skuldre. Det er viktig for meg nå.
Det er så godt å kjenne at man har gode venner i Mental Helse! Jeg blir helt rørt når jeg tenker over alle de flotte ordene jeg fikk. Det er iblant vanskelig å ta det inn der og da. Men dere skal vite at jeg setter utrolig stor pris på hvert eneste ord. Jeg har lært så ufattelig mye de siste årene. Men jeg vet også at kroppen min ikke tåler så harde belastninger ofte. Så i dag er jeg en meget sliten dame i koseklær. Som har ligget masse på sofaen, og pustet ut. Smertene kommer til å forsvinne om en dag eller to. Men minnene i fra en flott dag kommer jeg alltid til å bære med meg i hjertet mitt! Tusen takk!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
