Det har ikke alltid vært like enkelt for meg å kunne snakke om ting. Særlig har fortiden vært et veldig sårt punkt, og det har ofte endt i tårer og angst. Men jeg har merket at ting i er ferd med å endre seg betraktelig. For jeg kan i de aller fleste settingene takle å snakke om hvordan livet har vært før. Det tror jeg handler om at jeg er blitt sterkere i meg selv, og jeg har akseptert livet mitt. Man liker slett ikke alt det har inneholdt, men jeg er sterk nok til å bære det med meg videre.
Jeg kunne prate med min mor, og der kom ikke en tåre. For vi kunne prate om ting på en annen måte enn før, og jeg har så mye bedre kontroll på mine egne følelser. Sånn var det i hvert fall denne gangen, og det er jeg veldig glad for. Vi brukte ikke masse tid på fortiden, men vi kommer ikke helt utenom det heller. Så da gjelder det for meg å kunne ha et trygt fundament å stå på underveis. Og jeg føler meg sterk. Det elsker jeg. Der ligger så masse følelser inni meg, og det er godt å få noen fine opplevelser iblant.
Livet mitt er på full fart fremover, og det nyter vi alle sammen. Jeg har blitt mindre stresset, og viktige brikker er på plass. Så da kan man fokusere på alt det som skal komme i fremtiden. Men jeg mener at det vonde ikke bare er vondt lenger. Det er har gått mer over til å være en erfaring. Og da ser man det på en litt annen måte. Ja, det er fortsatt smertefullt. Men ikke hver eneste dag. Og det nyter jeg så utrolig mye! Jeg elsker min nye hverdag!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg