God kveld!

Jeg merker at kroppen min forteller meg noe for tiden. Den sier at jeg må roe litt ned, og ikke ha så mange krav til meg selv. Der er mange tanker rundt platen min, og jeg sover svært dårlig for tiden. Det handler nok bare om at jeg er så spent, og at kroppen min kjenner at jeg liksom går å venter på noe. Jeg kan jo ikke kontrollere det som skal skje, så jeg forsøker å ta det som det kommer. Nå kjenner jeg at den manglende søvnen tærer på meg, så jeg har også bestilt meg en legetime for å sjekke at alt er ok med kroppen min.

I slike perioder som dette, så må jeg være ekstra flink til å både hvile og ha bevegelse. Så jeg er glad for den fine turen jeg fikk i Furulunden i går morges, selv om jeg er veldig sliten i dag. Det er jo så deilig å være utendørs, og kjenne den friske vinter luften i kinnene. Vi ble nok litt vel ivrige, for det ble over 9000 steg. Min kropp kjente det, men det gikk så fint likevel. Været var kaldt, men så blir det fine stunder også når solen kommer litt gjennom.

Når jeg velger å bruke kroppen min litt mye, så vil det gi meg en tung dag etterpå. Men jeg klarer ikke å bare sitte inne, fordi jeg er engstelig for at kroppen min skal slite etterpå. Ja, jeg trenger ikke å slite meg helt ut. Så jeg klatrer ikke på de høyeste toppene akkurat. Det ble en rolig tur, hvor vi var innom de ulike strendene i Furulunden. Det er bare så utrolig nydelig, og jeg lever enda på den gode følelsen. Det hjelper i dag, når mesteparten av dagen har vært under pleddet på sofaen min.

Nå skal jeg ha en rolig kveld her hjemme med min kjære, og se på både håndball kampe og Hver gang vi møtes. Det blir jo en knallbra lørdagskveld det!

Ha en fortsatt god helg!

Klem fra Wenche