Så lenge jeg kan huske, så har jeg følt meg stygg . Det er den brutale sannheten. For jeg har alltid følt meg annerledes og stor. Bare les her.Det handlet om å stoppe følelsene med mat. Forsøkt å fortrenge de vanskeligste tankene om meg selv. Finne strategier som kunne skjule hvordan jeg egentlig hadde det inni meg. Smile til alle voksne som kom på besøk , og være snill og grei. Det gikk ikke alltid så greit. For jeg bar på et sterkt sinne inni meg. Selv om mine foreldre gav meg masse kjærlighet og omsorg.
Jeg legger ikke noe i mellom. For livet var veldig vanskelig for meg da jeg gikk på skolen . Det skulle ikke ha skjedd , og mobbingen burde vært stanset. Å ha en kropp som jeg følte var den styggeste på jord, sitter enda i meg. Helt siden jeg var omtrent fem år gammel, så har jeg regulert meg selv med mat. Det resulterte i overvekt i alle år. Og jeg visste at det ikke var normalt for et barn å være så tung. Hvert forsøk på lek og fysisk aktivitet var så tungt og vanskelig. Det begynte så altfor tidlig. Den dag i dag så sliter jeg.
Det et ikke mulig å endre på fortiden. Det var disse kortene jeg fikk utdelt. Mangel på kommunikasjon ble vanlig. Jeg sluttet å fortelle noe hjemme, Som voksen vet jeg at det var helt feil. Og jeg må forholde meg til de varige skadene. Det er ikke alltid like lett. Og jeg tar til tårene fortsatt når jeg kjemper mot de vonde minnene . Sånn er det. Brutalt og ærlig,
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , YouTube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg