Det er veldig rart å innse at eldstemann snart er ferdig med ungdomsskolen. Om bare noen måneder har jeg en gutt på videregående skole. Det er nesten skummelt å tenke på. For årene går så utrolig fort av sted, og jeg henger litt etter. På en måte så er det jo fint at ungene vokser til. Men så blir jeg jammen meg litt sentimental også. For det er så mye som endrer seg etter hvert som de vokser til. Minstemann har et år igjen på barneskolen, men det kommer til å gå fort. Det er da jeg merker at jeg har blitt eldre.

Jeg fyller 42 år i begynnelsen av mai. Det er ganske rart. For hvordan skal man egentlig føle på det å bli eldre? Det er jo bra at jeg fortsatt er her, og at årene går. Men så er det litt skummelt også. For jeg er mamma 24 timer i døgnet, og det er jeg vant med. Men om få år så er de klare for å oppleve hverdagen på egenhånd. Det kommer til å bli noen endringer som jeg ikke vet om jeg takler. Men alt til sin tid. Akkurat nå så er det fortsatt god bruk for mamma. Og jeg gjør så godt jeg bare kan. For jeg ønsker jo at de skal bli flotte voksen menn.

Vi får ta det som det kommer. For ting skjer jo i naturlig rekkefølge. Livet har vært innholdsrikt på godt og vondt. Så jeg kommer nok til å ha planer og ideer når ungene en gang flytter. Frem til den dagen så skal jeg ta godt vare på dem her hjemme. Og spare på de gode minnene som vi skaper sammen i hverdagen. Det er rart med det. Hver tid har jo sin egen sjarm.

Vi blogges!

Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!