God kveld!
Jeg er skrudd sammen på en måte som virkelig er ganske utfordrende til tider. For jeg vil alltid lete etter noe som kan bli bedre, og der er alltid noe som jeg ikke er fornøyd med. På en måte så er dette ganske vanlig og bra. Men på en annen måte, så er det ganske så krevende. Og hodet mitt vil ikke ta pause. Jeg leter konstant etter forbedringer, og hvordan jeg skal komme meg dit jeg ønsker. En søken etter fremgang, og en drøm om å mestre det aller meste i hverdagen. Noen ganger så trenger jeg å ta pauser, selv om jeg egentlig ikke ønsker det. Da er det viktig med gode mennesker rundt meg, som hjelper meg underveis. For det er vanskelig å sette de riktige grensene. Det er noe som jeg må jobbe mye mer med, og jeg må ha fokus på det som er bra for meg på lang sikt. Noen ganger så presser jeg litt vel hardt på gasspedalen, og så blir det jo da en liten krasj iblant. Heldigvis er jeg evig optimist, og gir ikke opp meg selv. Personlige prosesser er jo noe av det viktigste vi går gjennom i livet, og det er viktig for meg å oppleve personlig vekst.
Der finnes mennesker der ute som virkelig forsøker å hjelpe meg. Som roer meg ned, og som sier ifra. Jeg trenger dem, og jeg må lære meg til å lytte. Ikke bare jage det vekk, og kjøre på i like hardt tempo rett etterpå. Jeg merker dersom noen er bekymret for meg, og lurer alltid på hvorfor. Faktisk så er det hele ganske så merkelig. For jeg aner at noe kanskje er feil, men jeg klarer ikke helt å se det selv. Og da er det viktig med ærlige samtaler, som inneholder konstruktive tilbakemeldinger. Tar du imot råd fra andre? Eller mener du at det ikke er noe som du trenger? Vel, jeg jobber meg sterkere. Og underveis så tar jeg imot råd fra mennesker som jeg stoler på. Valget er likevel mitt, og jeg lever livet sånn som jeg selv føler er best. Noen justeringer kan skje med en gang, mens andre må jobbes med over lang tid. Når jeg virkelig må gå i dybden, så trenger jeg som regel tid til å prosessere det inni meg. Og jeg tror det er viktig å snakke åpent om sånne temaer også. For selv om vi er voksne, så kan vi lære av andre rundt oss. Det har hjulpet meg til å se ting fra et annet perspektiv.
Alle mennesker har sterke og svake sider. Men vi kan hjelpe hverandre, og være en støttespiller. Jeg er glad i de menneskene som virkelig ønsker å bidra i mitt liv. Det sprer så mye kjærlighet og omsorg. Å vite at noen bryr seg om meg, betyr så mye. Det gir meg en trygghet, og en sannhet om at der finnes noen som ønsker å være min venn. Jeg ønsker ikke å gå gjennom livet mitt helt alene. Nei, jeg har valgt å ta i mot hjelp. Både i terapi, og fra venner. På den måten har jeg utviklet meg de siste årene, og funnet en ny grunnmur i meg selv. Det ønsker jeg å videreutvikle, og er så spent på hva jeg får oppleve i fremtiden. Både alene, og sammen med den herlige gjengen som hjelper meg videre!
Klem fra Wenche
