Jeg vet ikke hva Dere tenker, men jeg har tenkt å ikke bry meg med det evigvarende presset om den såkalte “sommerkroppen”. For jeg har jo tross alt samme kropp hele året, og føler at den er like fin både sommer og vinter. Likevel møter vi hvert eneste år et stort fokus på slanking rett før sommeren. Det er liksom helt greit å si at man må være slankere på sommeren. Det er faktisk bullshit! For vi skal ikke gå føle oss dårligere selv om vi har noen kilo for mye, eller pupper som henger. Jeg gidder rett og slett ikke mer! Ja, jeg trener kroppen min flere ganger per uke. Men det er ikke for å se deilig ut i bikini. Det handler for meg om å ta vare på kroppen min, og at fysisk aktivitet hjelper meg til å takle revmatismen.
Det er viktig for meg å kunne være den beste utgaven av meg selv. Men da må jeg faktisk akseptere at jeg er støpt i akkurat denne formen, og at jeg aldri blir en sylfide. Nå har jeg hatet kroppen min i veldig mange år. Rett og slett fordi jeg alltid har hørt at den er stygg. Det har jeg tatt et oppgjør med, og fått bort de elementene som gjorde meg vondt. Jeg er fortsatt overvektig, men ikke så galt som før. Så hvorfor skal jeg ikke da heller være stolt over der jeg er nå? Hva er vitsen med å snakke seg selv nedenom og hjem på grunn av kropp. For det er jo ganske enkelt. Kropp + bikini= Bikinikropp! Vi skal ikke måtte skjemmes over kroppen vår. Jeg har tenkt å endelig overvinne styggen på ryggen denne sommeren. Jeg skal sitte på stranden, og føle meg like mye verd som alle andre. Og jeg skal bade i bikini.
Anne Brith har utfordret meg. For hun mener at jeg er fotogen, og bør kunne være modell. Jeg lo godt, og trodde ikke mine egne ører. For jeg trodde faktisk at hun tullet. Men hun mener det hun sier. For hun ser meg akkurat som den jeg er, og at jeg er god nok. Jeg aner ikke om det noen gang kommer til å skje at jeg blir brukt som såkalt plus size modell. Men jeg fikk meg en vekker, og måtte tenke meg litt om. For automatisk så kom alle de negative ordene om min kropp frem i hodet mitt. Og jeg begynte med en gang å snakke meg selv nord og ned. I disse ukene har jeg tenkt masse på meg selv, og mitt eget forhold til kroppen. Så da innså jeg kjapt at det var på tiden med et tankeskifte. Og jeg er glad for at Anne Brith satte i gang noen hjerneceller i hodet mitt. For hvorfor er jeg ikke fin nok? Det er det jo kun jeg som sier til meg selv iblant. For jeg har kvittet meg med fortiden ellers.
Jeg bestemmer selv. Og jeg har bestemt meg for at jeg skal være glad i den kroppen jeg har. Trening gjør meg sterk mentalt. Og da bygger jeg opp selvtilliten min. Om jeg noen gang skal tas bilder av, så skal jeg være stolt! For gleden over livet er stor, og jeg skal ta nye utfordringer med åpent sinn. Det handler ikke om å ha en urealistisk oppfattelse av dagens situasjon. Jeg vet at kroppen min har spor etter et liv med masse trøstespising og spiseforstyrrelse. Men nå er jeg i balanse, og kan endelig tenke normalt om meg selv. Livet er veldig spennende, og jeg har lyst til å fokusere på det som gjør meg godt. Det bør Du også gjøre. Så la oss gå sommeren i møte med hevet hode, og vær glad i den kroppen som Du har! Du er god nok, og fin!
Vi blogges!
Følg meg gjerne:
Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag
Youtube: Wenche Larsen
Instagram: wenchelarsen.no
Snapchat: wencheblogg
