JEG GJØR DET PÅ MIN MÅTE!

 

God kveld!

Når jeg skriver på bloggen min, så tømmer jeg på en måte hodet mitt. Det er som regel alltid en god følelse, og jeg elsker å skrive. Noen mennesker liker bloggen min, mens andre ikke er særlig glad i den. Det er helt ok for meg, så lenge jeg klarer å fortsette å være meg selv. For jeg kan ikke tvinges til å skrive en blogg annerledes enn det som føles riktig for meg. Der er tusenvis av blogger der ute, og alle er forskjellige. Så jeg ønsker å ha mine egen blogg, og skrive på den måten som beskriver livet mitt. Jeg har jo en hverdag som er min, og som jeg former på min egen måte. Det føles riktig  dele litt fra den, og våge å være meg selv på godt og vondt. Å skrive, har blitt en svært viktig det mitt. Jeg merker at det trigger frem følelser og tanker, og jeg får ting ut av hodet. Når man skriver, så får man et nært kjennskap til sitt indre. Og det er noen ganger litt skummelt å dele det med alle der ute. Heldigvis så får jeg mange fine tilbakemeldinger, og det gir meg pågangsmot til å fortsette reisen min på bloggen. Årene går, og jeg har jammen meg hatt blogg i mange år allerede. Dagene kommer og går, men jeg skriver altså fremdeles.

Der er mange sår som skal gro, og der er mange arr som skal formes. Så jeg føler meg fortsatt i en endringsprosess, selv om livet nå er mye bedre på mange områder. Der er mer latter og glede, selv om smertene herjer i kroppen min. Mentalt er jeg blitt sterkere, samtidig som at min fysiske helse har fått enda flere utfordringer. Det gjør at hverdagen min svinger veldig ,og jeg lyver ikke for dere. Jeg har mye å glede meg over, så det kommer til å gå bra med meg. Der er oppturer, som veier opp for nedturene. Jeg er ganske så flink til å fokusere på de kjekke oppgavene som venter på meg i tiden fremover. Men jeg må jobbe med smertelindring, og en mer balansert hverdag. Dere som har fulgt meg en stund, vet jo dette. Og jeg kan forstå at dere noen ganger blir litt oppgitt over meg. For jeg kan til tider virke litt vel optimist, og ta litt for hardt i . Men jeg må leve livet mitt selv, og ta de smellene som kommer. Alternativet blir å sitte stille, og vente på at gode ting skal skje. Der er ikke jeg. Jeg prøver heller, så blir det en opptur dersom det går veien.

Jeg har endelig blitt mer vant til den hverdagen som gjelder her og nå. Og der er mange ting som jeg ønsker å videreutvikle de neste månedene. Både på bloggen, og andre sosiale medier. Tiden vil vise hvor langt jeg kommer. Men jeg er så glad for at dere henger med!

Klem fra Wenche

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg