Jeg har ikke de beste dagene akkurat nå. Men det skal ikke få lov til å stoppe meg. For jeg skal være sterkere enn det jeg kjemper mot. Når jeg har bestemt meg, så er det ikke noe som stopper meg. Så jeg holder meg i gang. Trener så ofte som jeg kan. Jobber mentalt med de utfordringene som sitter fast inni kroppen min. Nekter å bli liggende nede i grumset, men kjemper meg videre igjen. Noen ganger må jeg få det ut av systemet for meg selv, og så kommer jeg sterkere tilbake.

I dag gråt jeg i skogen. Lot tårene få komme ut, og sinnet mitt fikk slippe ut en del gruff. Så dro jeg hjem, og har taklet resten av dagen bra på min egen måte. Det er ikke noe poeng i å la seg bli liggende i dritten. Men heller forsøke å ta en dag om gangen. Bli bedre, og føle seg mer hel som menneske. Men denne gangen måtte jeg la det få komme ut. Der var noe som ikke kunne holdes inne lenger. I skogen fikk det komme ut. Stille, men likevel kraftfullt nok for min del.

Å hele tiden være sterk, er ikke det letteste. Men jeg har mennesker rundt meg, og de hjelper meg gjennom det. En armkrok å sove i, eller få trøst i en god klem. Små ting som gradvis bygger meg sterkere, og som gjør at jeg aldri gir meg! Denne gangen ble det litt mye for meg, og jeg fikk kjenne på det brutale og tunge i livet mitt. Men så kom solen frem i dag, og jeg kom meg ut på tur. Fant et sted hvor mine tårer kunne komme ut, og det helt uten tilskuere. Bare meg og stillheten blant trærne.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg