God kveld!
Det er litt rart å se tilbake, og virkelig ta et innblikk i hvordan hverdagen min har endret seg de siste årene. Mye har skjedd, og jeg føler meg sterkere enn noen gang. En av de viktigste årsakene til min fremgang, er uten tvil at jeg har akseptert min helse. Jeg har på ingen måte gitt opp å bli bedre, men selve erkjennelsen av at helsen min er som den er har kommet på plass. Da har det vært enklere for meg å legge til rette for å ha en god hverdag. Mindre stress, og enda mindre press på meg selv.
Ja, jeg er fortsatt aktiv og vil gjerne få ting til. Det kommer nok alltid til å være en slik drivkraft inni meg, og den er gull verd. Men når jeg våkner opp og kjenner at kroppen min streiker, så tar jeg nå hensyn til den. Da flytter jeg rundt på oppgavene mine, og gir kroppen min tid til å bli bedre. Trening kan jeg for eksempel enkelt utsette til ettermiddagen, selv om min plan var å trene om morgenen. Når jeg nå velger å lytte mer til kroppen, så har jeg unngått de store smellene som jeg hadde før.
Dette er en prosess som har tatt lang tid for meg, for det har vært vanskelig å erkjenne det. Men jeg vet nå at dette er sånn det er, og jeg er tross alt heldig som kan leve et langt liv. Kroniske smerter venner man seg på en måte til, så det går greit. Ikke alle dager er like gode, og jeg kan ha dager hvor tårene triller i fortvilelse. Men så tar jeg meg sammen ganske så kjapt, og er oppe på beina igjen. Det er jeg som bestemmer hvordan livet mitt skal være, så jeg styrer det så godt som jeg kan.
Jeg liker å ha dager hvor alt går greit, og jeg får unna alt jeg hadde tenkt. Så må jeg heller akseptere at ikke alle dager er sånn ,og at det er helt ok. For totalsummen er jo positiv, og da kan jeg kose meg med det!
Ha en fin kveld!
Klem fra Wenche
