De siste ukene så har jeg kjent på en del tanker. Og jeg har valgt å holde dem for meg selv frem til nå. For det har vært veldig viktig for meg å komme frem til en konklusjon helt på egenhånd. Jeg har i noen tilfeller snakket med andre om en del av temaet, men ikke åpnet meg helt i samtalen. Noen ganger så må jeg gå noen runder med meg selv, og virkelig finne ut hva jeg tenker og føler. Å dele masse av sitt eget liv, har sin pris. Og jeg måtte bli helt sikker på hva jeg egentlig ønsker å gjøre med alt sammen.

Jeg ble gjenkjent for noen uker siden her hjemme i Mandal. Det var utrolig koselig, men også veldig rart. For jeg fikk en aha opplevelse, selv om det kanskje høres merkelig ut for dere. Jeg har jo visst hele tiden at så lenge man er aktiv på internett, så vil man på et tidspunkt bli gjenkjent. I den situasjonen så ble jeg glad, men det var også flaut og merkelig. Jeg er bare meg, og det var en sterk oppvekker for meg. For man velger denne eksponeringen selv, om det er i en liten skala. Og jeg måtte ta stilling til hva jeg tenkte om det.

En god venninne var med meg da jeg opplevde dette, og hun tok det hele med latter og smil. Men jeg begynte å tenke på hvordan dette ville vært dersom jeg var ute med ungene mine ett eller annet sted. Hva ville jeg tenkt om det da? Og hvordan ville ungene mine reagert? Det ble litt av hvert som surret rundt inni hodet mitt. Men jeg har funnet ut at jeg virkelig ønsker å videreutvikle mine kanaler, og fortsette på min reise i denne bransjen. Vi har pratet om det her hjemme, og jeg har full støtte fra mine nærmeste. Jeg forteller dere dette av en grunn.

For vi som blogger, er også vanlige mennesker. Og noen ganger kan man tvile litt, og faktisk ha et sterkt behov for å ta nye runder med hva som er riktig for meg og mine. Jeg vet at det er ekte mennesker der ute som følger meg. Men det blir så sterkt når man møter dem ansikt til ansikt. Jeg blir uendelig ydmyk og takknemlig for at dere faktisk er med i min hverdag. At det jeg formidler faktisk betyr noe for folk der ute, ble så ekstremt tydelig der og da. Det har vært sunt for meg å tenke litt. Og jeg har lagt noen flere brikker i mitt private puslespill.

Jeg vet hva jeg vil, og jeg vet hva som må bevares privat i fremtiden. Det er ekstra viktig for meg å beskytte mine nærmeste, og jeg vil at de skal kunne føle seg frie. Men de vet også at mamma er mamma uansett om de plutselig ser at jeg blir gjenkjent. Vi skal være oss selv, og fortsette livet vårt på vanlig måte. Jeg må bare alltid huske på at mitt ansikt er overalt på internett, og at jeg faktisk er så heldig som har dere i ryggen min. Jeg er en vanlig mamma og ektefelle. Det skal jeg alltid ha som hovedfokus. Så får vi rett og slett ta det litt som det kommer.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg