Nå har jeg faktisk publisert over 2500 innlegg her på bloggen min! Det er helt vanvittig å tenke på. Jeg har skrevet alt sammen selv. Det er noe som jeg faktisk våger å være stolt over. For det er mine ord og mine tanker. Det er ganske mye som er blitt delt her i løpet av denne tiden. Når man skal skrive en blogg, så er det viktig å ta noen valg. For man kan selv bestemme innholdet. Jeg skriver stort sett om mine tanker og følelser. Men det hender at der kommer noen innlegg som handler om andre interesser også. Det vil der gjøre i 2019 også. For jeg er i utvikling, og jeg ønsker komme videre i livet mitt. Det handler jo om mye mer enn kun psykisk helse. Jeg kommer derfor til å dele litt av hvert her på bloggen i tiden som kommer.
Jeg liker å skrive ned mine tanker. Da tømmer jeg hjernen min , og jeg får det lettere med meg selv. Det handler om å få ut det som ligger og trykker. Noen ganger må jeg bare skrive uten at jeg selv skjønner hvorfor. Da kommer ordene bare rett ut via fingrene mine, og innlegget lager seg egentlig selv. Det er en veldig rar følelse, og jeg må alltid lese gjennom det etterpå. Det er liksom noe som bare må ut av meg. Skrivingen har vært en veldig viktig del av min terapi. Det er fortsatt viktig, men jeg merker en endring hos meg selv. Jeg har kommet meg fremover, og har ikke så stort behov for terapien. Derfor kan jeg slippe til annet innhold her også etter hvert som jeg blir tryggere. Det ser jeg på som en positiv ting.
Det var ikke meningen at jeg skulle jobbe med formidling. Men vi m henge med der livet fører oss. Jeg er sikker på at der er en mening med det som skjer. Jeg føler meg endelig klar for å vise nye sider av meg selv. Både gjennom blogg, video og musikk. Det er så spennende for meg, og jeg aner ikke hvordan dette vil påvirke livet mitt etter hvert som tiden går. Jeg følger magefølelsen min, og kommuniserer godt med min kjære mann. Det er det som har ført meg videre i livet sammen med terapien. Jeg har fortsatt en del terapi som gjenstår, og jeg blir ikke helt frisk. Men jeg er i ferd med å få et bedre liv. Det er jeg veldig glad for.
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
2 kommentarer
Hei, Wenche. Synes det er bra at du har fått muligheten til å skape din egen arbeidshverdag, men tenkte jeg ville dele et par tanker med deg, nå som jeg har sveipet innom bloggen din over en god periode, og sett en del av hvordan og hva du skriver.
Du gjentar mye av det du skriver med gjevne mellomrom. Blant annet at du må få bestemme selv, at folk spør hvordan du orker å dele så mye, og at du har det tidvis veldig tungt.
Jeg tviler ikke på at du har mye både av erfaring og tanker, som kan hjelpe andre som også sliter. Men en ting er at du berører aldri mer enn å skrape litt på overflaten av hva som plager deg. For meg personlig hadde jeg fått mye mer ut av det om du hadde delt mer av hvordan det har påvirket deg. Hvilke konkrete tanker du har gjort deg når du er langt nede for å føle deg bedre, hva du helt bevisst har bestemt deg for å forandre eller hvilke grep som faktisk gjorde forskjellen.
Har selv PTSD, har gått gjennom en svært tøff og vanskelig periode. Og hver gang jeg åpner bloggen din, sitter jeg igjen med følelsen av å vite like lite om hva som hjalp deg videre enn sist blogg. Jeg har jobbet så hardt selv for at ting skal bli bedre, og hadde satt stor pris på om du kunne dele mer av hva som har løftet deg. Kanskje det kan hjelpe meg også.
Det du skriver bærer også preg av at du tidligere sikkert har blitt mye kontrollert, eller følt at du ikke bestemte så mye over deg selv lengre (om jeg tolker det rett), men du overfører litt offansivitet mot leserne med å hele tiden gjenta at «det er faktisk du som bestemmer hvor mye du deler». Det må jo rettes til de det gjelder, og ikke den gjevne leser av bloggen.
Dette er ikke ment som noe vondt, men som et tips fra en leser til hva hvertfall jeg savner og føler kunne vært litt annerledes.
Hei, Wenche. Synes det er bra at du har fått muligheten til å skape din egen arbeidshverdag, men tenkte jeg ville dele et par tanker med deg, nå som jeg har sveipet innom bloggen din over en god periode, og sett en del av hvordan og hva du skriver.
Du gjentar mye av det du skriver med gjevne mellomrom. Blant annet at du må få bestemme selv, at folk spør hvordan du orker å dele så mye, og at du har det tidvis veldig tungt.
Jeg tviler ikke på at du har mye både av erfaring og tanker, som kan hjelpe andre som også sliter. Men en ting er at du berører aldri mer enn å skrape litt på overflaten av hva som plager deg. For meg personlig hadde jeg fått mye mer ut av det om du hadde delt mer av hvordan det har påvirket deg. Hvilke konkrete tanker du har gjort deg når du er langt nede for å føle deg bedre, hva du helt bevisst har bestemt deg for å forandre eller hvilke grep som faktisk gjorde forskjellen.
Har selv PTSD, har gått gjennom en svært tøff og vanskelig periode. Og hver gang jeg åpner bloggen din, sitter jeg igjen med følelsen av å vite like lite om hva som hjalp deg videre enn sist blogg. Jeg har jobbet så hardt selv for at ting skal bli bedre, og hadde satt stor pris på om du kunne dele mer av hva som har løftet deg. Kanskje det kan hjelpe meg også.
Det du skriver bærer også preg av at du tidligere sikkert har blitt mye kontrollert, eller følt at du ikke bestemte så mye over deg selv lengre (om jeg tolker det rett), men du overfører litt offansivitet mot leserne med å hele tiden gjenta at «det er faktisk du som bestemmer hvor mye du deler». Det må jo rettes til de det gjelder, og ikke den gjevne leser av bloggen.
Dette er ikke ment som noe vondt, men som et tips fra en leser til hva hvertfall jeg savner og føler kunne vært litt annerledes.
Tusen takk for lang melding! Konstruktive tilbakemeldinger tas i mot med stor takk!