Det er noe som er ganske plagsomt for tiden. Jeg sliter med hukommelsen. Noen ganger føler jeg at jeg har en såkalt “teflonhjerne”. For der er så mange småting som jeg ikke klarer å huske. Det er nok ikke noe verre enn at jeg har veldig mye å tenke på for tiden. Jeg har erfart det før. For akkurat nå så er det mange ting som skjer, og jeg forsøker etter beste evne å strekke til. Jeg er glad for at det skal roe seg snart. Det er på tide med litt mer ro etter mars er over. Da tror jeg nok at hukommelsen min vil komme seg igjen.

Jeg merker at det er vanskelig å holde fokus. Når man sitter i møter, så kan jeg fort ramle av lasset. Det er fort gjort for meg å plutselig ha tankene et helt annet sted. Jeg mener ikke å være uhøflig, men jeg må ofte spør to ganger om ting. Så har jeg funnet ut at ting bør skrives ned raskest mulig. for viss ikke så kan det fort bli litt krøll. Når jeg skal gjennomføre viktige ting, så må jeg bruke masse energi. Det er krevende, og jeg blir utslitt etterpå. Jeg gleder meg veldig til ting kommer på plass, og jeg kan senke ned skuldrene igjen.

I tiden som kommer så må jeg ta vare på meg selv. Det er viktig for meg å samle nok overskudd til å kjempe der jeg må. Så får heller andre ting vente til senere. Frivillig arbeid er veldig kjekt, og jeg kommer til å fortsette lokalt. Men jeg er glad for at jeg valgte å trappe ned akkurat nå. Jeg trenger virkelig noen år til å komme meg på. Det skal bli litt godt å kunne fokusere på de nærmeste, og meg selv. Så satser jeg på at min glemsomhet ikke forverrer seg!

Vi blogges!

Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!