Det er ganske rart å tenke på hvordan kroppen er skrudd sammen. For den hjelper oss på så mange områder. For meg så er det både godt og vondt. For kroppen har tatt vekk de verste minnene mine, og jeg husker rett og slett ikke alt som har skjedd! Kroppen min har tatt traumene mine, og slipper ikke gjennom mer enn noen glimt fra de ulike hendelsene. Sånn er vi bare, og det sparer jo meg for mye smerte. Men samtidig så er det ganske vanskelig å kun huske små glimt som stadig kommer frem inni hodet.
Jeg kommer alltid til å ha utfordringer med dette i livet mitt. Men jeg har fått det litt mer på avstand, og jeg orker ikke å forsøke å huske lenger. Det fører meg ikke noen vei. Så jeg forsøker heller å ta en dag om gangen, og gjøre det aller beste ut av den sammen med Dere! Man kan ikke få gjort noe med fortiden uansett, bare les her. Jeg skal jobbe meg gjennom livet på best mulig måte. Og det fungerer jo ganske bra. Det føler jeg i hvert fall. Der vil alltid være noen utfordringer som ikke forsvinner, men de skal ikke få styre livet mitt!
Man kan ikke tenke for mye på fortiden. Da blir jeg bare trist og deprimert. Så jeg skal se fremover, og omfavne livet! Det håper jeg at Du også klarer å gjøre i ditt liv. For det er spennende å fokusere på utfordrende oppgaver som kommer min vei. Og med Dere som heiagjeng, så er jeg helt sikker på at det skal gå så fint! Vi kommer til å klare oss så fint , både Du og jeg!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg