God morgen!
Jeg har mange gode minner fra Tromsø turen, og det er godt å tenke på. Men jeg har også vist sider som jeg ikke hadde tenkt å vise. For selv om jeg snakker åpent om angst, så kan jeg love deg at jeg ikke ønsker at det skal skje i offentligheten. Men på lørdag gikk det “galt”. I etterkant så har jeg jobbet masse med meg selv, og min følelse av skam. For jeg har kjent på skammen over å ikke være sterk nok. Eller ikke klare å skjule den mest sårbare siden av meg selv. Jeg ble faktisk ganske så overrasket over mine egne tanker i ettertid. Der har jeg jobbet hardt.
Tenk deg at du sitter på en båt sammen med en gjeng bloggere. Der er god stemning, og folk koser seg. Men inni ditt hode så blir plutselig alle stemmene deres kjempehøye, og tankekjøret tar helt av inni hodet. Plutselig å kjenner du at den store, svarte klumpen kommer i brystkassen din, og tar fra deg muligheten til å puste fritt. Tårene kommer, og du mister kontrollen over dine egne følelser. Midt i en båt. Der sitter du. Og de fantastiske kollegaene mine ønsker å hjelpe meg gjennom det. Da er det kaotisk inni hodet mitt.
Men en person tok kontrollen, og hjalp meg gjennom det. Jeg kommer alltid til å være takknemlig for den hjelpen Bodil gav meg på båten. Og takknemlig for at Monica samarbeidet med Bodil om å få meg trygt på land mens angsten herjet med meg. Jeg følte meg så uendelig liten, men jeg var trygg fordi jeg fikk hjelp. De våget å stå i det sammen med meg. Å sitte i flere timer med angst i en båt, er ikke for pyser. Men jeg klarte å komme meg gjennom det. Men jeg var flau og skamfull. For jeg viste den såreste siden av livet mitt. Og jeg la ikke skjul på hvordan jeg hadde det.
Alle sammen var helt fantastiske med meg, og jeg koste meg videre gjennom kvelden. Men jeg tenkte masse den natten, og i etterkant. For nå har noen virkelig sett hvordan jeg kan miste kontrollen, og hva som skjer med meg akkurat da. Det har vært sterke følelser de siste dagene. Men jeg har kommet meg styrket ut av det. For vi trenger ikke å pakke inn sannheten. Det var bare angst, og det er ikke farlig. Kanskje kan åpenheten min være med på å fjerne tabuet og skammen. Jeg håper i hvert fall det.
Jeg ønsker deg en kjempefin dag! Gi deg selv kjærlighet og raushet i hverdagen, og vær stolt av den du er. For vi er alle sammen like verdifulle!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Kjære Wenche ❤
Det var fint å kunne være der for deg, og jeg må rett og slett si at jeg ble litt overasket over meg selv og hvor mye jeg brydde meg. Men jeg tror det skjedde fordi jeg hadde rukket å bli gla i deg og fordi du er så åpen om alt ❤ Håpet du føler deg litt bedre nå, og at vi får treffes igjen! Stor klem
Du er så snill, raus og god! Jeg er glad i deg også! Min form er veldig bra, og er motivert for å jobbe videre! Klem