I går ettermiddag knakk jeg sammen. Det var en rekke med ting som gjorde at jeg brøt sammen i hikstegråt. Og jeg denne gangen lot jeg bare tårene få komme ut av meg. Det var vondt og godt på samme tid. For jeg forsøker å være altfor sterk. Noen ganger går det bare ikke, og en liten ting velter hele lasset. Jeg kan ikke fordra de gangene som det skjer. Men jeg har gått altfor lenge med masse smerte inni meg. Nå kom det ut. Det er mange år siden jeg har grått så sterkt og ukontrollert. Det skremmer meg litt. Men jeg trengte det der og da.
Det er ikke alt som jeg vil dele her. Men jeg vil gjerne fortelle litt om både gode og vonde dager. For jeg sliter, og det er ikke alltid like enkelt. Men jeg vet at det kan bli bedre på sikt. En vakker dag skal jeg klare å senke skuldrene mine ned litt. Jeg er ikke der akkurat nå. Der skjer altfor mye i kulissene, og jeg må forsøke å være sterk. I går klarte jeg det ikke lenger. Det ble mange tårer, og jeg fikk ut en del sinne. Det ble nok en gang gjort endringer som jeg ikke ønsker, og jeg må kjempe atter en gang. Jeg valgte å ta livet med ro resten av dagen, og det ble ikke laget video heller.
Så sitter jeg her og skriver. Forsøker å finne en mening med alle de utfordringene som stadig dukker opp i livet mitt. Jeg er heldig som har en ektemann som lytter og støtter. Og jeg har en mor som fortsatt kan lytte til minstejenta som ikke helt takler livet. Jeg trenger støtten sårt. For akkurat nå har jeg det ikke så veldig greit. Men jeg har planer som må gjennomføres. og det hjelper ikke å legge seg til inne. Når man har utfordringer i livet, så har jeg lært at man ikke må gi opp! Så jeg forsøker meg på en ny dag, og håper at den kan være bedre enn gårsdagen. Takk for at Du leser!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
