Nå er vinteren kommet, og jeg har begynt å fryse atter en gang. Det er en utfordring for meg, men nå har jeg lært å kle meg. Det handler om å være tidlig ute med ull. Jeg trenger å ha varme klær, og bruker lag på lag. Ullsokker er jeg helt avhengig av å bruke på høsten og vinteren. Da holder jeg meg ganske varm på føttene. Det er sesong for strikkede gensere, og store skjerf. Jeg bruker ofte pulsvarmere både inne og ute. Det er blitt veldig viktig for meg å holde meg varm. Min revmatisme blir nemlig veldig vond når kulden kommer. Jeg har fått en del erfaring med dette nå, og tar flere forhåndsregler. Etter hvert som jeg er blitt eldre, så er det blitt viktigere med varme og komfort.
Vinteren er lang, og vi har så vidt kommet i gang. Men jeg var klar denne gangen, og overgangen har gått ganske bra. Jeg koser meg under pledd her hjemme, og fyrer i ovnen. Det blir lunt og koselig. Men jeg klarer ikke å ha det altfor varmt. Det er rart hvordan man blir mer og mer fokusert på velvære. Jeg er blitt mye flinkere til å ta vare på meg selv. Det var på tide, for kroppen min er sliten og skadet. Jeg har kanskje lært det litt sent, men jeg er snillere mot kroppen min nå. Det er godt å se at man faktisk klarer ting, og at man lærer av egne feiltrinn. Små ting kan gjøre en stor forskjell i hverdagen. Jeg gleder meg over fremgangen.
Det kommer til å bli mange kvelder under teppet de neste månedene. Men det er koselig også. Lunt og godt inne, og mørkt og kaldt ute. Mørketiden kan være deprimerende. Men jeg fokuserer på å ha det koselig hjemme. Nå er vi allerede halvveis i januar, så det nærmer seg for hver dag som går. Jeg gleder meg allerede til lysere tider. Sånn er det bare med meg. Men jeg skal kose meg sammen med mine kjære, og gjøre det beste ut av hver eneste dag. Jeg er så utrolig takknemlig for at Mandal ble vårt nye hjem, og vi koser oss her uansett om det er vinter eller vår. Nå tar vi en dag om gangen, og så nærmer vi oss varmere tider!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
