Jeg lever….

God kveld!

Da sitter jeg her, og har kommet meg gjennom del 1 av denne vanskelige oppgaven. Jeg er utrolig sliten, men blir tatt godt vare på av familie her i Stavanger. Godt å kunne være i et hjem, og ikke på et hotell akkurat nå. Da har man noen å prate med, og man kan få tankene litt over på andre ting. Det har vært en svært følelsesladet opplevelse, og jeg er så sårbar akkurat nå. Alle plaster er revet av, og gamle sår blør skikkelig igjen. Det gjør umenneskelig vondt. Men samtidig så er det godt å bli tatt på alvor, og tatt vare på. Jeg har blitt møtt på en profesjonell måte, og det er jeg takknemlig for å oppleve. Så jeg har kommet meg gjennom det, og er stolt over min egen evne til å holde ut.

Nå gjenstår del 2 i morgen kl 10.00. Det gruer jeg meg til, men samtidig så er jeg litt mer forberedt på hva som kommer. Nå har jeg jo vært der en gang, og har møtt det mennesket som snakker med meg. Jeg lengter etter å få dette overstått, og kunne komme meg hjemover til mann og barn igjen. Dette er noe som jeg aldri kommer til å glemme, og som jeg trenger tid til å bearbeide. De neste ukene blir krevende, og jeg har mange tanker om akkurat det som skjer da. Heldigvis har jeg dere, og mine faste oppgaver som skal gjennomføres. Det holder meg i sjakk, og jeg blir ikke liggende nede for telling. Takk og lov for det!

Tusen takk for all omtanke! Jeg skal forsøke å kose meg sammen med familie i kveld, og bare ta livet helt med ro. Så får jeg samle krefter til ny økt i morgen!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

0 kommentarer

Siste innlegg