Jeg har i de siste årene innsett at jeg har en helse som ikke vil det som jeg vil. Det er noe som jo gjør meg litt trist iblant. Men jeg har denne kroppen, og må leve med den så godt som jeg bare kan klare. Likevel så ble jeg lei meg når vi nå er i gang med det som handler om uføretrygd. Jeg kommer til å bli gradert uføre. Det er noe som jeg egentlig har vært veldig klar over ganske lenge. Men det er ikke så enkelt å takle når det nå er alvor. Jeg skal fortsette med firmaet mitt. Men jeg klarer ikke å ha så stor stilling. Det kan endre seg med tiden, men akkurat nå så klarer jeg ikke så stor stilling som jeg egentlig ønsker meg. Jeg ble skikkelig trist.
Det er ikke sånn at jeg ble overrasket over dette. Men det er noe med det når jeg som 41 åring må innse at kroppen min ikke klarer det som jeg aller helst vil. Fortiden har satt seg fast i kroppen min, og gitt meg varige skader. Det gjør vondt å tenke på. For jeg vil være som “alle andre”. Det gikk ganske bra når jeg satt på møtet og diskuterte ulike løsninger sammen med denne gruppen av fagfolk som følger meg gjennom denne prosessen. Men det var verre da jeg kom hjem, og sank litt sammen. Det er ikke til å unngå at jeg ble både sint og lei meg. For jeg er så inderlig lei av alt det som er gammelt dritt, men som fortsatt skaper vanskeligheter for meg og mitt liv.
Jeg kan heldigvis endre på graderingen dersom helsen bedrer seg. Men nå er vi altså kommet så langt at selve søknaden skal sendes inn med endelig vurderingsresultat. Det kommer til å være vanskelig å vente på det resultatet. Men legen min er meget bestemt på hva som skal gjøres, og jeg er jo enig. Når alt kommer til alt så må jeg bare være takknemlig for at jeg kan jobbe litt i hvert fall slik som helsen min er nå. Jeg kan fortsette med mine kanaler, og jeg kan satse mer på foredrag og konserter. Det er jeg veldig glad for. Det gjør meg lettere til sinns. Så får jeg heller bare innse at sånn er det akkurat her og nå. Kanskje kommer der mer krefter inn i denne kroppen etter hvert ungene har vokst opp. Man vet aldri. Jeg skal holde motet oppe, gjøre så godt som jeg bare kan!
