Jeg kan i noen perioder merke at det er ganske utfordrende for meg å ha en offentlig stemme på internett. Det er ikke noe som jeg skjemmes over. Men jeg merker at de negative tankene noen ganger lager sperrer for meg. Det er akkurat som om noe holder meg tilbake. Det kan være vanskelig å forklare. Men jeg får veldig ofte trøbbel med gamle ord og setninger som er sagt til meg. Det handler om kroppen min, og utseendet mitt. Noen ganger orker jeg ikke tanken på å ta bilder av meg selv. For jeg er allerede fanget i vonde tanker om meg selv, og da er alle bilder stygge. Jeg vet jo veldig godt at det ikke er sant. Men likevel klarer tankene å ta overtaket på meg.
Det hender at jeg gråter. For det er så vondt når de gamle minnene kommer frem igjen. Jeg håper at de vil bli enda svakere etter hvert som tiden går. Men jeg må virkelig jobbe for å ha et riktig fokus når det kommer til meg selv. Noen ganger klarer jeg det helt fint, og smiler lett til kameraet. Mens andre dager blir det ganske mørkt og vondt. Jeg vet veldig godt hvorfor det er blitt sånn. Og det smerter meg veldig. Men jeg har valgt å kjempe meg gjennom det. Jeg lar meg ikke stoppe av gammelt grums! Det er helt riktig å ta kampen. For livet mitt skal ikke holdes tilbake av fortiden. Nå er jeg bedre forberedt på at disse tankene kommer. Og jeg har funnet noen verktøy som hjelper meg underveis.
Alle sammen kan ha dager hvor selvtilliten ikke er på topp. Det er helt normalt, og noe som alle kjenner til. Men jeg har nok ganske mange av de dagene. Selv om livet nå går i riktig retning, så får jeg fortsatt slike smeller. Jeg velger å snakke åpent om det her på bloggen. For jeg vil være ærlig. Det er ikke sånn at jeg alltid har så god selvtillit. Men jeg jobber hver eneste dag for å få det bedre med meg selv. Livet mitt er snudd opp ned, og jeg har begynt på nytt. Da vil der komme situasjoner som stopper meg litt, men jeg kommer meg videre likevel. For jeg har blitt kvitt det som holdt meg nede.
