God kveld!
Når jeg skriver låter, så må jeg slippe ut følelser. Lukke opp den døren som alltid er lukket, og som inneholder sterke opplevelser og traumer. Ikke fordi jeg har lyst til det, men fordi jeg gjennom låtskriving klarer å bearbeide noen av de såreste følelsene mine. Man må rett og slett våge å kjenne på følelsene sine. Noen ganger så orker jeg bare ikke tanken på det, mens andre ganger så må jeg plutselig bare skrive ned noe. Men man må tillate seg å kjenne på det som faktisk er gjemt innerst inne.
Jeg har skrevet en del låter allerede, og jeg vet at tekstene er dype og alvorlige. Det måtte bare ut av kroppen min, og jeg er glad for at det nå er blitt mine låter. Så er det noen ganger vondt å lese tekstene på nytt. For det minner meg om såre ting. Man kan trygt se at låtskriving er terapi. Men det er jammen meg ikke enkelt heller. Jeg forsøker å finne noen svar, og det er ikke alltid man finner de svarene som man ønsker seg. Men jeg vet at dette kommer til å hjelpe meg, og kanskje noen andre der ute.
Sjelen er ganske sliten etter at man har skrevet en ny tekst. Det er ofte en rar blanding av lettelse, sinne og sorg. Heldigvis så har jeg også en god dose med håp i tekstene mine. For livet har jammen meg blitt ganske så bra. Det er viktig for meg å slippe taket på noen vonde følelser. Ved å bruke dem i musikken, så får jeg en dose terapi hver eneste gang jeg fremfører den. Ordene har kommet fra hjertet mitt, og det håper jeg at publikum vil kunne kjenne. For jeg gleder meg så utrolig mye til å få låtene ut til alle dere!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Podcast: Min psyke hverdag!