Jeg er nødt til å jobbe veldig tålmodig med meg selv. Det kommer ikke til å skje store endringer med meg raskt. Og jeg kjenner at det er ganske vanskelig for meg å godta. Men sannheten er jo at årene går, og jeg kommer meg sakte fremover. Det er snakk om små steg som hjelper meg videre i livet. Det kan ikke nytte å forsøke med altfor store steg. Da faller jeg sammen. Så jeg har lært meg selv å kjenne på den harde måten. Det er ikke alltid like enkelt å kjempe seg videre hver eneste dag. Men jeg kommer meg videre.
Når man skal bearbeide såre traumer og opplevelser, så er det viktig å ta litt om gangen. Dette har jo pågått over veldig mange år, så det er ikke rart at jeg trenger masse hjelp og tid. Heldigvis er jeg ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. Det handler om at det noen ganger er viktig å få impulser fra andre. Jeg er veldig trygg på at terapi hjelper. Men jeg føler nok at musikkterapien er det som hjelper meg aller mest for øyeblikket. Jeg er svært takknemlig for at denne terapien finnes her i Mandal.
Noen ganger er det ganske bra å kunne ta små steg om gangen. For der skjer så mye hele tiden, og jeg sliter iblant med å henge med. Jeg har lært meg ulike teknikker for å komme videre. Gradvis så får jeg bearbeidet det som er vanskelig. Men nye triggere kommer frem, og da kan jeg bli trist og motløs. For dette handler jo ikke bare om meg. Men jeg er den voksne som skal være trygg og sterk. Og samtidig så skal jeg ha overskudd til å bearbeide egne opplevelser. Dagene kommer og går. Jeg skal ta de små stegene som trengs. For jeg vil ha et godt liv sammen med familie og venner!
Så bra med musikkterapi da 🙂 Det høres flott ut 🙂 Tror musikk kan ha mye å si for folk 🙂 To av bildene dine er opp-ned, bare så du vet 🙂
Takk! Skjønner ikke hva som skjer med bildene 😂 må få fikset det.