God kveld!
Jeg merker at min åpenhet treffer en del mennesker der ute, og det er sterkt å lese det dere skriver til meg. Hvis jeg kan være til hjelp, så er det en glede for meg. For jeg vet hvordan det kan føles, når livet er heftig å komme seg gjennom. Vi er bare mennesker, og alle sammen har sine utfordringer. Det er ikke alle som våger å snakke høyt om det, og det kan jeg skjønne. Jeg har jo mine dager hvor åpenheten faktisk er ganske så krevende å stå i. Men jeg vet hva som er viktig for meg, og hva som hjelper meg i min recovery prosess. Ved å snakke om det, så blir utfordringen mindre. Akkurat som den krymper litt på vei ut av munnen min. For det er ofte sånn, at det vanskelige eskalerer voldsomt inni hodet vårt. I formiddag gikk jeg ut på min snap, og pratet om at jeg for øyeblikket sliter med å godta kroppen min. Og jeg fikk så mye respons. Jeg traff et punkt som mange har kjent på, men som man ikke alltid orker å snakke om med andre. Man bærer det inni seg, og tror at det kun er en selv som sliter med sånne ting. Men jeg tror at de aller fleste, har vært innom perioder hvor kropp og utseende er utfordrende. For min del, så har jeg hatt en sommer med en kropp som ikke vil samarbeide. Og det har resultert i at kroppen min er hoven og øm overalt. Da føler jeg meg ekstra stor, og det skaper negativitet inni hodet mitt.
Men etter at jeg snakket om det i dag, så er det lettere å takle. For jeg måtte minne meg selv på en veldig viktig ting. Nemlig at vi er verdifulle og vakre, akkurat sånn som vi er. Jeg tok på meg kjolen, og jaget vekk de negative tankene om størrelse og sykdom. Da jeg kom til byen, ble jeg møtt med ros og fine ord. Jeg klarte å slappe av ,og følte meg sommerlig og fin. Formen svinger for meg, og det gjør den for mange andre der ute også. Men jeg føler at vi må stå sammen, og hjelpe hverandre gjennom det. Oppmuntre hverandre, og si fine ting når vi møtes. Gi hverandre litt ekstra omsorg, og se hverandre i hverdagen. Da kan hver enkelt menneske føle seg litt bedre. Man vet nemlig aldri hvem som egentlig sliter skikkelig akkurat i dag. Bak masken, skjules der masse forskjellig. Og akkurat i dag lot jeg masken ligge hjemme, og forsøkte å ta dagen som den var. Det hjalp, og det ble enklere. Åpenheten gav meg senkede skuldre. Det fungerer bra for meg, og kanskje det vil gjøre det for deg også. Husk bare på du skal være tro mot dine egne grenser, og ta det i ditt eget tempo. Vi kan bli gladere i oss selv ,og i kroppen vår. Ikke la sommeren bli ødelagt av et såret selvbilde. Vi må heller komme oss ut i livet, og heve hodet. Da blir vi sterkere, og gir oss selv en ny sjanse. Er du med?
Klem fra Wenche
