JEG MÅTTE BE OM HJELP!

God kveld!

Da var det deilig å sette seg ned for å skrive til dere igjen! Dagene går så utrolig fort, og mye skjer innad i familien min. Det har derfor vært litt stille fra meg, og jeg vet at det kanskje er dumt. Men jeg må ta denne tiden til å få alt på stell her hjemme, og være tilstede for eldstemann som er i flyttemodus.

Jeg er så glad for at høsten nå virkelig er i anmarsj, og ønsker september hjertelig velkommen. Høsten er alltid en mulighet for å re starte hverdagen, og det har jeg benyttet meg av også denne gangen. Nye mål er satt, og jeg vet hva jeg skal jobbe mot de neste månedene. Når endringer inntreffer, så må man jo bare snu seg rundt. Og se på det som er positivt.

I de siste dagene så har jeg kjent på masse stress, og det satte seg liksom fast i kroppen min. Når jeg da begynte å få smerter i korsryggen min, så måtte jeg be om hjelp kjapt. Det er nemlig et stort signal på at kroppen min strammer seg for mye, og er i alarm beredskap hele tiden. I mange år fikk jeg alltid smertefulle utglidninger når privatlivet var ekstra vanskelig å leve i.

Heldigvis har jeg en helt herlig psykomotorisk fysioterapeut, som jeg kan be om hjelp hos. Så i dag på trening, så fikk jeg ligge på gulvet å rulle en ball på korsrygg mot hver hofte. Det var så vondt, og jeg hadde utfordringer med å stå i smertene. Men så kjente jeg jo at det var helt nødvendig på samme tid. Det ble derfor viktig for meg å kunne gjennomføre øvelsen slik som jeg fikk beskjed om.

Etterpå så fikk jeg hjelp til å tøye godt ut, og det var så godt. Når jeg hadde gjort øvelsene en stund, så kunne jeg kjenne at smertene slapp taket. Og det var så deilig å kjenne at man hadde effekt av behandlingen så kjapt. Da jeg kom hjem, så var det så herlig å bevege seg normalt igjen. Og takker for at der finnes fagfolk som kan ta tak i ting kjapt og effektivt.

Nå har jeg fått noen øvelser som jeg kan gjøre her hjemme, og det skal jeg prioritere. En smertefull korsrygg vil jeg absolutt ikke ha i livet mitt nå. Den tiden skal være forbi, og jeg lytter til kroppens signaler. Å be om hjelp var nok en gang det riktige for meg, og jeg er optinmist med tanke på treningen fremover!

Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg