Har du noen gang vært i en situasjon der livet plutselig faller på plass? Og at det medfører en stor lettelse og glede? Sånn har jeg hatt det i noen uker nå, og det er så utrolig deilig å kjenne på. Jeg ønsker ikke å dele alle detaljene her på bloggen, men jeg håper at dere unner meg å kjenne på\ ekte glede og lettelse. For noen prosesser er vanskelige å komme seg velberget gjennom. Men når det løser seg, så er det skikkelig befriende og godt. Det har virkelig vært godt å få en ro inni meg.
Jeg har fått påfyll av positiv energi og pågangsmot. Det trenger jeg jo i denne bransjen her. Men høsten har startet så bra, og jeg gleder meg skikkelig å til å fortsette arbeidet. Når jeg tenker over reisen min, så kan jeg ikke si annet enn at nå er jeg definitivt på riktig spor. Det er så utrolig deilig, og jeg unner meg selv å være litt ekstra glad nå. Nå ligger fokuset mitt på alt det kjekke som skal skje i fremtiden. For en deilig følelse det er for meg!
Vi skal alle sammen jobbe oss gjennom perioder i livet som er utfordrende. Det er ikke alltid så enkelt å finne de gode løsningene. Men dersom man fortsetter å kjempe, så vil der på et tidspunkt dukke opp en løsning. Da kan man endelig senke skuldrene ned, og vite at dette kommer til å ende godt. For min del så ser jeg på dette som en ny start. Nå kan jeg virkelig fokusere på det som vil hjelpe meg videre, og jeg vet at hverdagen min er full av nye utfordringer.
Dersom du står i vanskelige situasjoner, så må du ikke gi opp! Jeg vet av erfaring at det kan friste iblant. Men det må du forsøke å overse, og kjempe deg videre. For det er ditt liv det handler om, og du fortjener kun det beste! Ikke la deg bli styrt av mennesker som ikke egentlig vil deg vel. Men ta kontrollen i eget liv, og forsøk å finne en vei til ditt mål. Det kan virke vanskelig noen ganger, men du kommer ut av det med verdifull erfaring. Smaken av seier er så god, og jeg vil at du skal få oppleve det!
Det er ikke sikkert at du kjenne meg i det hele tatt. Men jeg ønsker likevel å hjelpe deg videre i livet. For jeg har stått i hengemyra i altfor mange år, men har kommet meg på sikker grunn nå. Og jeg vet også at det kan kreve både mot og tårer. Men du lever her og nå! Da må du brette opp ermene, og gjøre den jobben som må til for å komme deg videre i livet. Og jeg skal heie på deg, og forsøke å oppmuntre deg via mine kanaler. Jeg har troen på at mennesker kan redde seg selv. Men det kommer ikke av seg selv.
Du må være villig til å kjempe hardt! Når man står i vanskelige situasjoner, så er det viktig å fokusere på der du ønsker å komme. Se for deg målet, og fyll på med energi for å klare å komme dit. Ta små steg om gangen, og kom deg gjennom hverdagen. Dersom man er fokusert på målet lenger fremme, så vet man hvor man skal. Da kan man ta de riktige stegene, og unngå de store smellene i fremtiden. Hver eneste morgen kommer der en ny dag til deg, og den må du bruke fornuftig. Hard jobbing skaper resultater!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Ok, så bra dere er i dialog da! Er veldig opptatt av bloggeres eksponering mtp barna sine, men godt å høre du har tatt grep 🙂
Det er ikke noe i hele verden som betyr mer enn det barna gjør for oss! Jeg har vært veldig streng når det kommer til ungene. De er ikke med på bilder på noen sosiale medier. Og jeg holder navnene skjult. Har fått ros fra fagfolk, og har fått støtte derfra. Så jeg gjør alt jeg kan for å gi barna en fin oppvekst her i Mandal! Mvh Wenche
Du skjermer jo dine barn, men de som kjenner barna dine/deg, vil jo få med deg alt mamma legger ut på nett. Hva tenker du om det?
Dette er selvfølgelig noe som vi har pratet om her hjemme. Og jeg har i tillegg pratet med fagfolk om dette. Jeg har full støtte, og vi prater om ting underveis. Det har ikke vært noe problem til nå.
Tenker du noe over dette?
Barn av psykisk syke får ofte vanskeligheter med skyldfølelse og skam, med å være “foreldre” til sine egne foreldre, og de fornekter egne behov og følelser.
De bekymrer seg for om foreldrene skal skade seg selv eller dem, om foreldrene skal bli syke (igjen) og om de selv skal bli syke.
SKAM:
Prøver å skjule forholdene i hjemmet, selv om dette ikke er pålagt av omsorgspersoner.
Tør ikke ta med seg venner hjem.
Prøver å finne plausible forklaringer på foreldrenes atferd overfor sine omgivelser og seg selv.
Fornekter egne behov og følelser.
Hvilke grep har du tatt?
Jeg ønsker ikke å gå i detaljer når det kommer til mine barn. De er ivaretatt her i trygge og gode rammer. Omringet av kjærlighet, og klare grenser. Selvsagt har jeg gjort alt jeg kan for barna mine. Og jeg har sørget for at både barn og voksne får profesjonell og faglig støtte. I vårt hjem er åpenhet og kommunikasjon veldig viktig. Og jeg er takknemlig og glad for den gode hjelpen vi har fått. Vi er en familie, og vi klarer oss helt fint. Mvh Wenche