Da er Skalldyrfestivalen kommet i gang her i Mandal. Fra torsdag til søndag er det stappfullt med mennesker her i Mandal. Masse boder og arrangement foregår på en relativt liten plass. Ungene elsker det, og for dem så er det årets høydepunkt. Men for meg så er det ikke sånn. Jeg orker rett og slett ikke å være blant alle de menneskene. Så jeg blir hjemme, og ungene drar ut sammen med sine kamerater. Jeg kjører ungene , og henter dem igjen. Men ellers så holder jeg meg unna selve festivalområdet.
Jeg har innsett at jeg må velge mine kamper med omhu. Og jeg har ikke prioritert å jobbe med akkurat denne angsten enda. For jeg klarer å reise på turer. Men det er noe med at sentrum i Mandal er trangt, og jeg føler der blir for masse folk på liten plass. Heldigvis er ungene så store at de kan klare dette selv. Så er jeg i beredskap hjemme, og klar til å hente på kort varsel. Sånn har vi det, og ungene skjønner hvorfor jeg blir hjemme. Nå er det jo ikke noe stas å gå sammen med mamma lenger heller. Så det er jo naturlig at de går uten meg.
Det er rart hvordan angsten kan påvirke hverdagen. Men heldigvis så varer jo ikke festivalen så veldig lenge. Men jeg tenker at en dag skal jeg nok komme meg ned dit, og delta litt. Det bare tar litt tid før jeg klarer det. Nå er fokuset mitt å takle en vanlig hverdag så godt som jeg bare kan. Og så takle de turene som kommer i forbindelse med jobben min. Jeg gleder meg veldig til å reise til Oslo og Tromsø i løpet av høsten. Det skal jeg klare veldig fint!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Jeg var på festivalen igår, og helt enig trangt og mye folk, og jeg har ikke angst eller noe slikt, men blir for mye folk og for mye lyd for meg.
Du går egentlig ikke glipp av noe 😉
Ja, jeg vet flere synes det er sånn. Det går greit å holde seg hjemme ❤️