God kveld!
Jeg har begynt å glede meg til mange ulike ting. Som å besøke venninnene mine. Eller gå på kafe sammen med fine mennesker. Gi hverandre en god klem når vi møtes. Være sammen, uten å tenke på smittefare. Å kunne ha spillejobben min på Tiedemands Cafe her i Mandal nesten hver lørdag. Savner også å kunne spille sammen med gjengen i musikkgruppen på Stedet. Ja, jeg erkjenner at jeg savner masse fra den vanlige hverdagen. Det skal jo bli deilig å få den tilbake en vakker dag.
Der er mange ting som vi alltid bare har tatt for gitt. Ikke tenkt på at den muligheten kan forsvinne plutselig. Nei, vi var ikke forberedt på at hverdagen kunne bli såpass endret så fort. Men vi er heldigvis i stand til å innrette oss etter det aller meste. Men jeg kommer til å sette større pris på mange ting i etterkant av denne dugnaden. For man merker hva som savnes aller mest. Og man får øynene opp for hvilke prioriteringer som er viktigst i livet. Familie og venner betyr så utrolig mye, og jeg savner dem alle sammen.
Vi har godt av dette. Faktisk så mener jeg det helt oppriktig. Selvsagt ikke at noen blir syke. Men at vi må kjenne på begrensninger, og dermed sette mer pris på det livet vi vanligvis lever. Små ting blir plutselig større, og har en ny verdi. Samhold får en annen betydning. Dugnaden kommer vi til å huske, og ungene våre kommer også til å ha minner fra disse ukene. Så la oss alle sammen gjøre det beste vi kan. Sånn at vi kan få tilbake det livet som vi savner.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
