God morgen!
Jeg har bestemt meg for å bli modigere, og bli mer trygg i egne valg. Noen vil nok si at jeg allerede er ganske tøff, og det takker jeg for. Men samtidig så er der en del ting som jeg må jobbe med i tiden fremover. For jeg vil veldig gjerne bruke mindre tid og energi på å holde meg selv tilbake. Mentale sperrer som gjør meg vondt, og som jeg ikke trenger å ha i min hverdag. Men som vanlig, kan man ikke ta alt på en gang. Frem til nå, så har jeg jo egentlig stort sett hatt nok jobb med å takle hverdagen min. Nå er jeg kommet noen steg lenger, og har andre ting som jeg ønsker å jobbe med. Det er nemlig så utrolig kjekt å oppleve nye ting som man mestrer! Det gir meg så mye , og jeg blir så glad av det. Familien min kan også merke det på meg, og de heier på meg. En glad mamma, er jo en god ting å ha hjemme. Når jeg nå endelig føler meg mer klar for nye ting, så åpnes der jo opp for en ny verden. Så jeg må ta det rolig, og ta en ting om gangen. Finne ut hva som er riktig for meg, og hva som vil gi meg den fremgangen som jeg ønsker meg på sikt. Her skal det nemlig bygges opp på nytt, og jeg skal få nye impulser. Å vokse som menneske, er så utrolig spennende!
Noen ganger skjer der ting inni meg veldig kjapt, og da kan det være utfordrende for meg å henge med. Men så er smilet så bredt, for jeg koser meg jo så veldig. Når jeg opptrer, så skjer der noe med hele meg. De siste månedene så har jeg vokst veldig, som menneske og artist. Det viser meg en ny verden, hvor jeg kan møte mennesker med musikken. Det trigger frem en friere versjon av meg selv, og en som virkelig elsker å gi alt på scenen. Jeg tar det med meg inn i hverdagen også. Forsøker å bli tryggere på meg selv , og være glad i meg selv. Noen ganger lykkes jeg, og det er fryd og gammen. Mens noen dager, så vil jeg bare grave meg ned. Tungsinnet finnes fortsatt i meg, så jeg må finne en god balanse. Det kommer til å bli noen smeller underveis, men det gjør meg tøffere. Jeg vil ikke sitte i en krok, og være stille. Nei, jeg ønsker å ta min plass. Sånn er jeg bare skrudd sammen, og det føles riktig å gå for drømmene mine. Jeg er modig der og da på scenen, men det er litt verre ellers i hverdagen. Det skal jeg jobbe med. Men en stor porsjon ydmykhet, skal jeg bane meg vei fremover.
Der finnes noen sperrer som må vekk. Og jeg vet det kommer til å være krevende i perioder. Men jeg må stå på egne bein ,og være den jeg er. Av en eller annen grunn, så er jeg redd for å vise meg frem for folk fra Egersund. Jeg er engstelig for å slippe meg løs, og faktisk være den personen som jeg er i dag. Det sitter inni mitt hode, for jeg vet jo at de ikke vil meg noe vondt. Men der har jeg en mental utfordring, som jeg ønsker å bli kvitt. I helgen som var, så fikk jeg testet meg litt. Der kom herlige gjester fra Egersund, og vi hadde en så fin kveld sammen. Det gikk fint, og jeg jobbet meg gjennom det. Jeg klarer det, og jeg vil bli enda friere i meg selv. Der vil alltid være kritiske røster der ute, og jeg kan ikke blidgjøre alle. Men jeg er åpen om det som er utfordrende for meg. Ved å eksponere meg for det, så overvinner jeg frykten. Og jeg håper at der blir flere anledninger i løpet av sommeren. Jeg skal nemlig få det bort, og jeg skal kose meg uansett hvem som sitter i salen. Det er mitt mål, og jeg skal nå det!
Klem fra Wenche
