Jeg fikk en lang og konstruktiv kommentar på bloggen min for noen dager siden. Det var verdifull lesing for min egen del. For vedkommende poengterte noe som jeg selv har tenkt på den siste tiden. Saken er at jeg “skraper” på overflaten når det kommer til min egen psykiske helse, og om verktøyene som jeg bruker. Det fikk meg til å tenke litt. For jeg vet at det er mange som leser bloggen min, og jeg ønsker jo å dele ting med Dere. Men samtidig så merker jeg at det er viktig for meg å bevare en del ting helt privat.
Jeg har hatt mange negative episoder i livet mitt. Det preger meg den dag i dag. Jeg deler en del ting som gjelder kun meg. Men jeg merker at det er viktig for meg å holde ting privat når andre familiemedlemmer er involvert. Dermed kan jeg ikke dele alt sammen med Dere. Det sier egentlig helt selv. For jeg ønsker ikke å blottlegge meg selv og familien min. Men jeg tror nok at jeg burde gått litt mer inn i dybden på det som jeg faktisk velger å dele. Men det er en prosess, og det skal føles riktig for meg og familien min. Jeg kommer ikke til å dele alle detaljer med Dere, og jeg tror at alle sammen kan forstå det.
Det er egentlig ganske paradoksalt. For jeg vil gjerne være åpen om at jeg sliter med angst. Men jeg kjemper iherdig hver eneste dag for å bevare kontrollen. Jeg vil nemlig ikke at noen skal se meg når angstanfallene herjer med meg. Det er noe som krever masse energi, og som til tider sliter meg ut. For jeg har ikke lyst til å vise den siden av meg i offentligheten. Da holder jeg meg i ro til det går over. Jeg tror det handler om at jeg føler meg svak når angsten herjer med meg. Og jeg ønsker å være sterk ute i offentligheten.
Angsten kommer på besøk rett som det er. Da er det viktig for meg å kunne håndtere det i fred. Det er ikke naturlig for meg å dele akkurat de øyeblikkene. Men jeg kan skrive om det i etterkant. For da har jeg fått tilbake kontrollen igjen. Jeg merker mer og mer at jeg trenger kontroll og forutsigbarhet. Men jeg øver meg, og eksponerer meg for det motsatte. For jeg vil bli bedre, og da må jeg gjøre ulike ting. Det handler om å sakte eksponere seg for triggere, og så klare å stå i det mens angsten herjer inni meg. Det er noe som jeg ikke takler så veldig godt, og jeg bruker alt for masse krefter på å stoppe angsten.
Livet inneholder gode og vonde dager. Jeg forsøker å ta Dere med i livet mitt. Men jeg trenger å ha noe helt for meg selv. Man kan ikke utlevere seg helt på internett. Det tror jeg ikke er særlig sunt. Selv jeg har altså grenser. Jeg er et voksent menneske, og vurderer hvert innlegg før jeg publiserer det. Det er nemlig veldig viktig for meg å kunne stå for alt som jeg skriver!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
