God kveld!
I dag så skulle vi øve på noen utvalgte sanger som vi skal spille under en opptreden med musikkterapien i desember. Da skulle jeg synge duett sammen men en kar som også deltar på musikkterapien. Det har vi gjort på ganske mange sanger etter hvert, og vi er blitt trygge på hverandre. Men i dag så ble jeg veldig anspent da vi skulle covre Engler i snøen. Det var akkurat som om jeg hadde låst meg selv fast til hvordan andre artister har sunget den før. Og jeg følte meg ikke særlig flink ved første forsøk.
Men da fikk jeg et veldig godt råd av min duettpartner. Jeg fikk beskjed om å glemme cover versjonen, og heller sette mitt eget preg på denne nydelige sangen. Og det gav meg mening der og da. Så da vi satte i gang på andre forsøk, så kunne jeg kose meg skikkelig. Da var det slett ikke så vanskelig, og jeg fikk til og med tatt en overstemme på refrenget. Det ble skikkelig fint, og vi skal jobbe masse med sangen før vi opptrer med den. Noen ganger så må man bare legge alt til siden, og ha tro på sine egne ferdigheter.
Det fikk meg til å tenke på hvordan vi strever i hverdagen. For hvor mange ganger havner vi ikke i fella, og sammenligner oss med mange andre? Det er ikke noe som bygger oss opp. Man har selvfølgelig sine forbilder, men det er noe annet. Jeg snakker om alle de gangene hvor man nesten automatisk snakker seg selv nedenom og hjem. Fordi vi selv ikke ser at vi er flinke nok når vi er oss selv. Som artist så ønsker jeg å ha mitt eget uttrykk. Det er ok å synge cover sanger, men det må gjøres på min egen måte.
Jeg er glad for at min duettpartner våget å gi meg den tilbakemeldingen der og da mens vi stod der. For det gav meg et dytt i riktig retning. Nå gleder jeg meg til å fortsette med å utvikle meg som artist!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
