God morgen!
I dag må jeg klare å komme i gang med vanlig hverdag. Finne den stabiliteten som jeg så sårt trenger akkurat nå. Jeg har slitt ganske hardt siden tirsdagens hendelse, og det har vært en del tårer i går også. Da jeg la meg i går kveld, så måtte jeg skrive en ny tekst først. Men den er så sterk, så jeg vet ikke om den noen gang kan brukes. Men ordene måtte bare ut av kroppen min. De vanskelige dagene kommer i blant, og jeg skulle virkelig ønske at jeg slapp unna. Men det er ikke så lett. Jeg må stå i det.
Jeg vet veldig godt hva som må til nå. Det handler om å gradvis utvide trygghetsvinduet, og ha det litt ekstra stabilt i den nærmeste perioden. Lytte til mine egne følelser, og senke ned tempoet litt. Ikke bli passiv, men være snillere mot meg selv. Jeg jobber så godt som jeg kan, men der er masse følelser i sving for øyeblikket. Det må jeg få gradvis ned, og så kommer hverdagen til å bli bedre. Jeg vet dette kommer til å gå bra, men de dagene hvor det står på er så grusomme.
Noen små ting har jeg lært om meg selv de siste dagene. Og jeg kommer garantert til å finne mer. For jeg må alltid bruke litt tid på å tenke gjennom det som jeg har opplevd. Det hadde nok vært mulig å late som om at alt er bra her på bloggen i dag. Men sannheten er en annen. Det er vonde dager, og jeg må være forsiktig. Denne gangen føler jeg meg så naken og blottlagt. Der var så mange som fikk se meg på mitt svakeste. Det er vondt å tenke på. For til og med jeg har utfordringer som jeg ikke vil vise for andre.
Denne gangen koster det å være åpen. Det er vanskelig å møte de samme menneskene igjen om noen dager. Men jeg kan ikke gjemme meg. Det må bare gå seg til. Likevel så kjenner jeg at det stikker i magen. For jeg er usikker på om jeg egentlig kommer til å takle det. Men så er det nok et nødvendig steg på veien videre. De stegene krever mye av meg, men jeg trenger dem. For jeg nekter å gi opp meg selv.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Jeg forstår du har det tøft og at du kjemper på. Samtidig synes jeg det blir mye gjentakelser og mye «A», men ikke «B» i det du skriver. Forstår du ikke vil utlevere alt, men kanskje det er bedre å la være å si «A» og da? Blir vanskelig å relatere seg til, rett og slett.
Takk for innspill!
Du skal ikkje skjemmes og være redd for å møte de samme folkene igjen. Du skal gå med hodet hevet og tenke på at de fleste har noe de sliter med. Men er du sikker på at blogging og influenseryrket er noe for deg? Du blir ikke litt trigget av det og?
Takk for innspill. Jeg skal komme meg gjennom dette også. For meg så er det uaktuelt å slutte som blogger/Influencer. Men må bruke litt tid på å finne en fin balanse.