Å ha en spiseforstyrrelse er til tider svært utfordrende for meg. For jeg blir så skamfull og sint på meg selv når smellene kommer. Noen ganger merker jeg det ikke før det er for sent. Her om dagen ble det ille atter en gang. Jeg spiste til jeg ble kvalm. Og det er noe som jeg ikke har gjort på ganske lenge. Men jeg hadde blitt trigget, og så ikke sammenhengen der og da. Men etterpå kom skammen snikende, og jeg følte meg så dårlig og mislykket.
Det er så mange små ting som kan utløse et tilbakefall. Og jeg vet nå hva som var årsaken. Men jeg har valgt å holde det privat. Jeg kan se fin og fjong ut på bildene, men det er ikke alt som går på skinner hos meg for tiden. Jeg sliter med en del tanker og følelser rundt mat, og det kan jeg ikke jage vekk. Det er heller tid for å tenke litt mer gjennom hvordan jeg skal unngå dette i tiden fremover. Noe av årsaken er svikt i strukturen her hjemme.
Nå begynner hverdagen for alvor i neste uke. Da kommer ungene seg på skolen igjen, og jeg må få i gang min vanlige hverdagsrutine. Det kommer til å være hardt i starten, men så kommer vi oss inn i rytmen igjen. Planen er klar når det kommer til mat og trening. Så jeg ser frem til å få kommet i gang med den vanlige hverdagen igjen. Struktur er et viktig verktøy i min hverdag, og jeg vet at det kommer til å få meg på riktig kurs.
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg