God morgen!
Denne uken så har jeg presset kroppen min egentlig altfor hardt. Det er helt og holdent min egen feil ,og jeg tar ansvaret for det. Men jeg er fortsatt på beina, og skal gjennomføre siste økt i kveld. Jeg må likevel ta en vurdering, og finne noen grenser som fungerer for meg. Kroppen min har sagt klart i fra, og jeg er nødt til å få redusert de smertene som herjer med meg for øyeblikket. Det eneste som hjelper, er å ta det med ro. Spise riktig, og bevege seg i moderat tempo. Passe på at jeg ikke fryser noe sted, og bare være god mot meg selv i noen dager. Jeg vil jo gjøre det, men samtidig så trenger jeg disse oppturene som musikken gir meg. Jeg er så glad i det, og kan ikke stoppe med det som jeg elsker aller mest. Her må jeg tenke litt, og så må jeg foreta noen valg. Finne ut hva som er overkommelig for min helse, og hvordan jeg kan ta litt bedre vare på meg selv underveis. Det er så utrolig frustrerende å kjenne på, og det blir noen tårer av og til. Ikke at det hjelper så mye, men det blir bare for mye smerter og slitasje. Jeg tåler veldig mye, så det er nok noe av problemet her.
Jeg vet at dere kanskje mener jeg er litt dum som ikke lærer. Og ja, jeg burde sikkert ta det mer med ro. Skal forsøke å tillate meg det, men samtidig ønsker jeg å underholde. Denne uken har det blitt litt vel mye for kroppen min, så får jeg lære av det. Ta hensyn til at sånn er livet mitt, og jeg må legge inn masse tid til hvile og restitusjon. Mye mer enn det jeg har gjort til nå. Da skal det fungere bedre for meg. Men akkurat nå, så må betennelser dempes. Og jeg må la denne kroppen få fred. I morgen er det hviledag, og jeg skal legge en god plan for den kommende uken. Små steg videre, og noen ganger så går man på smeller. De lærer man av, og så går man videre! Ha en flott lørdag!
Klem fra Wenche