Nå er det viktig å ta kun en dag om gangen. Komme seg velberget gjennom planene hver dag, og hvile om kvelden. Det er det som fungerer best når jeg sliter. For min form svinger veldig mellom bra og dårlig. Men jeg kjenner at fremdriften atter en gang kommer sakte men sikkert. Når jeg får slike smeller, så er det heldigvis fremgang relativt kjapt. For jeg vet veldig godt hva som må gjøres. Men når motløsheten er som verst, så føles veien veldig lang. Jeg føler meg litt bedre i dag, og har fått gjort det jeg skulle i dag.
Å leve med psykiske diagnoser er ikke lett. Faktisk så plager det meg mer enn de fysiske smertene. Revmatismen smerter hver eneste dag, og akkurat nå er det hendene som er aller verst. Men det klarer jeg å håndtere greit. Ting tar bare litt lenger tid. Men den psykiske smerten er vanskeligere å få bort. For det sitter fast i kroppen min. Jeg blir redd selv om det ikke er farlig. Følelsene blir så sterke, og tårene kommer fortere enn jeg setter pris på. Små ting kan velte meg over ende.
Det er viktig for meg å kunne takle hverdagen min. For jeg ønsker det aller beste for meg og min kjære familie. Men noen ganger møter jeg motgang som slår meg i bakken. Jeg har reist meg opp igjen atter en gang. Men det smerter fortsatt, og neste uke er der nye møter som jeg ikke gleder meg til. Jeg kjemper meg videre, og så får tiden vise om vi kommer i mål. Det kan ikke nytte å miste motet. Heldigvis så skal jeg ikke gå alene i møtet neste uke. Jeg får uvurderlig hjelp av en tillitsperson som jeg selv har valgt. Nå skal jeg bruke de neste dagene til å bli litt bedre dag for dag.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
