God kveld!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I løpet av sommeren, så har jeg kjent på en del tanker og følelser. Og klok av skade, så har jeg begynt å notere ned litt av det. For jeg skal drøfte en del av dem med musikkterapeutene. Jeg har nemlig ikke vanlig samtaleterapi lenger, men deltar kun i musikkterapi. Heldigvis har vi mulighet til å få prate med dem om livet, og de tingene som plager oss litt. For meg så er det viktig å ta tak i de ulike problemstillingene som dukker opp, og akseptere at de finnes. Da kan jeg lettere diskutere ting, og finne løsninger som kan fungerer i mitt liv. Der er mange elementer som spiller inn på min mentale helse, og jeg trenger fortsatt å snakke om ting med fagfolk. Men jeg er stabil, og har lært meg mange verktøy som gir meg god effekt. Å snakke om det vanskelige, er likevel veldig viktig. Mine skader er dessverre ganske så omfattende, så det krever en del innsats fra min side. Føler meg så uendelig heldig, som har så fine folk rundt meg. Som hjelper meg gjennom de utfordrende tingene, og gir meg gode råd underveis.

Jeg savner musikkloftet, og er glad for at det snart er i gang igjen. Skal faktisk allerede kommende fredag , på en liten formiddags-jam. Så blir det nesten normal drift fra neste uke. Jeg er klar for å prate, og til å skive nye låter. Det har heldigvis vært masse musikk i min sommerferie, så jeg skal ikke klage for mye over det. Men de vanlige rutinene kommer snart på plass igjen, og da blir det bra. Å våge å be om råd, er en fin egenskap. Det vil gi en masse kunnskap, og man ser ting fra flere sider. Alle sammen kan ha verdi i å snakke med andre. Men man velger selv i hvilken grad man er åpen om livet. Jeg er nok en person som snakker om det aller meste, og som har et sterkt behov for å bli hørt. Samtidig så har jeg blitt glad i mennesker som våger å snakke meg midt i mot, på en høflig måte. Som setter ting i perspektiv, og som kun ønsker å hjelpe meg. De har jeg lært så mye av de siste årene, og slike samtaler er så bra å ha. Noen ganger er det hardt å komme i gang med samtalen. Men på sikt, så er det nesten alltid til det positive.

Våg å snakke med noen som du stoler på. Søk profesjonell hjelp, dersom du trenger litt hjelp i din hverdag. Det er ikke en skam å be om hjelp, men heller et tegn på styrke. For da ønsker man å komme seg gjennom ting, og finne en bedre vei videre. Jeg angrer ikke på at det ble terapi på meg i mange år. Det var med på å gi meg nok kunnskap, som førte til store livs endringer.

Klem fra Wenche